Formål
Målet med artikkelen er å analysere hvordan barn i den undersøkte skogsbarnehagen bruker naturens ressurser i form av materialer og miljøer i den sosiale fantasileken.
Resultat
Tidligere forskning har vist at barns lek kan analyseres som at den foregår på to nivåer: på regi- og rollenivå. Änggård har funnet at når barn leker i naturen med materialer derfra, bruker de vesentlig mer tid på å forhandle om lekens regi enn i annen lek. Barnas lek bygger på kulturell kunnskap, for eksempel eventyr og vanlig hverdagsliv. De mange tolkningsmulighetene innebærer at barn i naturbarnehage bruker en større del av leken til å forhandle om en felles forståelse av gjenstandene. Forhandlingene og det å uttrykke seg fantasifullt krever både samfunnskunnskap og en språklig kompetanse som blant annet innebærer kjennskap til de begrepene som henger naturlig sammen med fremstilte ting. Dessuten har hun funnet at barna henter inn elementer fra forbrukersamfunnet i leken og tillegger elementene i leken forbrukersamfunnets egenskaper. Forskeren finner ingen vesensforskjell mellom fremstilte leker og naturmaterialer, men bare at naturmaterialene rommer flere tolkingsmuligheter, noe som gir fantasien bedre vilkår for å utfolde seg.
Design
Studien er et etnografisk feltstudie der forfatteren i løpet av et knapt år utførte observasjoner, delvis med bruk av videokamera, og intervjuet barn, førskolelærere og foreldre.
Referanser
Änggård, E. (2009). Skogen som lekplats - Naturens material och miljöer som resurser i lek. Nordic studies in education, 29(2), S. 221-234.
Oppdragsgiver
Det svenske Vetenskapsrådet