Formål
Studiens formål er å generere kunnskap om hånddukkens relasjonelle, språklige og handlingsrelaterte potensial som verktøy for barns kommunikasjon og læring i barnehage. Forskeren har kulturell og utdanningsmessig bakgrunn fra Kroatia og har arbeidet med hånddukker der. Forskerens tilnærming til emnet stammer fra en undring over at hånddukker ikke er særlig mye brukt som verktøy i de svenske barnehagene.
Resultat
Studien viser at hånddukken er et viktig verktøy for kommunikasjon og læring. Hånddukkens evne til å fungere som et relasjonelt, språklig og handlingsorientert verktøy er viktig for barnets språklige, sosiale og estetiske utvikling i barnehagen.
Design
Studien er en etnografisk feltstudie der forskeren har fungert som lærer for den undersøkte gruppen på 20 barn. På den måten har forskeren kunnet ta del i praksisen i en periode på 11 måneder og har slik samlet inn et datamateriale som består av samtaler, observasjoner, barnas tegninger og fotografier.
Referanser
Ahlcrona, M. F. (2009). Handdockans kommunikativa potential som medierande redskap i förskolan. Göteborg: Institutionen för pedagogik och didaktik, Göteborgs Universitet.
Ahlcrona, M. F. (2012) The Puppet’s Communicative Potential as a Mediating Tool in Preschool Education. International Journal of Early Childhood 44(2), 171-184
Oppdragsgiver
Studien er en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Göteborg.