Barns meningsskapande i ett projekt om biologisk mångfald och ekologi.

Formålet med denne artikkelen, som er en del av en artikkelbasert avhandling, er å undersøke hvordan barn utforsker dyr i et barnehageprosjekt om biologisk mangfold og økologi. Konkret undersøker studien hvordan barn skaper mening om dyr og natur, i hvilken rekkefølge det vitenskapelige innholdet vokser frem, samt hvilken betydning barnehagelærerne har for utviklingen av innholdet.

Studien viser at barnas måte å skape mening om dyr og natur på, kjennetegnes av at de først identifiserer likheter og forskjeller mellom menneskenes og dyrenes (i dette tilfelle froskenes) språk. Senere blir barna bevisst på dyrenes form og funksjon. Iblant forklarer barna dyrenes utseende og bevegelser på en fysiologisk måte, og av og til utdyper de forklaringene slik at de nærmer seg økologiske og evolusjonære forklaringer. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken rekkefølge det naturvitenskapelige innholdet vokser frem, viser studien at barna først tilegner seg kunnskap om organismenes form, forskjeller og likheter (morfologi) og funksjonelle bevegelser (fysiologi), for så å stille hvorfor-spørsmål om dyrenes atferd og funksjoner. Når det gjelder barnehagelærernes betydning for utviklingen av innholdet, viser studien at de voksnes ytringer er få, men spiller en viktig rolle. De voksne stiller noen produktive spørsmål i forbindelse med barnas utforskning og fanger dermed barnas oppmerksomhet.

Datainnsamlingen bygger på videoobservasjoner av en avdeling i én barnehage (förskola). Avdelingen består av 20 barn og tre barnehagelærere (förskollärare och barnskötare). Ni femåringer er observert i til sammen 9,5 timer. I tillegg består datamaterialet av fotografier av barnas arbeid, pedagogisk dokumentasjon og barnas tegninger. Sammen med videoobservasjonene danner disse grunnlag for analysen.

Caiman, C. & Lundegård, I. (2015). Barns meningsskapande i ett projekt om biologisk mångfald och ekologi. NORDINA 11(1), 73-87.