How does a manmade outdoor area in a large, urban kindergarten afford physical activity to 5-year-old children.

Formålet med studien er å undersøke om og hvordan et konstruert uteområde (manmade outdoor area) i en stor urban barnehage skaper mulighet for fysisk aktivitet blant 5-åringer. Et konstruert uteområde vil si at området består av forskjellige typer utstyr (artificial equipment) som for eksempel lekeapparater.

Generelt viser resultatene at det konstruerte uteområdet legger til rette for at de sju barna kan drive med svært ulike fysiske aktiviteter. Forfatterne konkluderer derfor med at også lignende uteområder/lekeplasser er egnet til fysisk aktiv lek.

Uteområdet/lekeplassen består av bestemte områder. Forfatterne identifiserer tre generelle områder: (1) steder på bakken (places on the ground), (2) klatresteder og (3) plasser med løse deler og/eller løst materiale. Disse tre kategoriene er delt inn i underkategorier. Steder på bakken er delt inn i (a) store åpne plasser, (b) små, veldefinerte steder og (c) stier. Klatresteder er delt inn i (a) klatreområder og (b) trapper og stiger. Plasser med løse deler og/eller materiale er delt inn i (a) plasser med løst materiale eller flyttbare lekeobjekter og (b) plasser med «løs materie» (loose substances).

Forfatterne finner at de store åpne plassene ga barnet mulighet til å gjennomføre en rekke fysiske aktiviteter som for eksempel å løpe. I disse områdene var barna blant annet opptatt med å løpe etter duer eller å løpe sikksakk. På de små, veldefinerte stedene lekte barna alene eller i mindre grupper. Dette kan for eksempel være små steder som er omgitt av bygninger eller lekeapparater. Studien viser at disse stedene ga barna mulighet til å gjemme seg og trekke seg tilbake. Stiene ble brukt som ruter mellom steder eller plasser og ga ofte barna mulighet til å løpe. Videre viser studien at klatreområdene for eksempel kan bestå av en klatrepyramide av tau, hvor barna har mulighet til å bruke balanse- og klatreferdighetene sine. Stiger og trapper viste seg å ha samme funksjon som stiene, det vil si de ga barna mulighet til å bevege seg mellom steder eller plasser. Stigene og trappene ga dessuten barna mulighet til å skyve med beina og holde fast med armene. Til slutt viser studien at plasser med løst materiale eller flyttbare lekeobjekter omfatter plasser med baller, sykler, sparkesykler, husker osv., mens plasser med «løs materie» for eksempel kan være sandkasser. Forfatterne peker på at lekeobjekter som ga barna mulighet til å bevege seg raskt, var spesielt populære, og at den «løse materien» (sanden) ga barna mulighet til å fordype seg i graving, bygging og «baking».

Undersøkelsen er gjennomført i en stor urban barnehage med et konstruert uteområde. De kvalitative dataene består primært av individuelle observasjoner av utvalgte barn, men også av samtaler med barna og personalet tilknyttet barna. Disse dataene ble samlet inn av en av forskerne høsten 2012. Observasjonene var sentrert rundt følgende spørsmål: Hvor befinner barnet seg i uteområdet? Hva gjør barnet der? Det ble også samlet inn kunnskap om uteområdene i barnehagen, for eksempel kart, bilder og beskrivelser fra arkitekten. Sju 5-åringer (fire gutter og tre jenter) ble valgt ut til å delta i studien. Barna ble valgt ut fordi forskerne antok at de ville bruke uteområdene på forskjellige måter og kunne gi nyttige opplysninger med hensyn til forskningsspørsmålene.

Løndal, K., Norbeck, K.B. & Thoren, A.H. (2015). How does a manmade outdoor area in a large, urban kindergarten afford physical activity to 5-year-old children. Children, Youth and Environments 25(2), 1-18.