Barnehagetilbudet til barn med særlige behov: Undersøkelse av tilbudet til barn med særlige behov under opplæringspliktig alder.

Denne rapporten søker å kartlegge innholdet i og organiseringen av tilbudene som tilbys 3–5-årige barn med særlige behov i barnehagen. Mer spesifikt stiller den følgende forskningsspørsmål: (a) Hvordan påvirker saksgang og behandlingstid kvaliteten på tilbudet? (b) Hvilke konsekvenser har overgangen til rammefinansiering hatt? og (c) Hva karakteriserer tilbud til barn med særlige behov og barn med nedsatt funksjonsevne?

Generelt konkluderer studien med at barn med diagnoser og klart definerte behov har lettere for å få tildelt lovfestet støtte. Det reiser spørsmålet om barn med samme behov, men med mer udefinerte lidelser får den hjelpen de har krav på. Studien viser at det er stor variasjon i saksbehandlingstiden, og at private barnehager opplever at saksbehandlingstiden er lengre enn i kommunale barnehager. Saksgangen ser dessuten ut til å variere idet barn med klare diagnoser opplever en enklere saksgang. Studien finner ikke at overgangen til rammefinansiering har hatt avgjørende innvirkning på ressursene som brukes på barn med særlige behov. Derimot peker barnehagepersonalet på at tilbud til barn med mer udefinerte behov er blitt dårligere. Barn med særlige behov er primært tilknyttet kommunale barnehager, selv om andelen av barn med særlige behov i private barnehager er stadig økende. Det kan forklares med at dekningsgraden i offentlige barnehager øker, noe som sikrer alle barn plass hvis det er ønsket. Foreldre til barn med særlige behov oppfordres til å ta imot kommunale tilbud. Det vil si at de ikke opplever å ha den samme valgfriheten i valg av barnehage som andre foreldre. De aller fleste barn med særlige behov går i ordinære barnehager. Omgivelsene til barna som har særlige behov, men ingen diagnose, uttrykker bekymring for tilbudene og prosedyrene som tilbys. Ifølge forfatterne er det et stort behov for å undersøke dette nærmere.

Undersøkelsen er delt inn i fem delstudier, og resultatene av disse forenes i besvarelsen av forskningsspørsmålene.

Den første studien omfatter besøk i ti kommuner hvor det er gjennomført intervjuer med i alt 76 barnehageeiere, PPT-ansatte (pedagogisk-psykologisk tjeneste), styrere i kommunale og private barnehager, spesialpedagoger, assistenter og lignende, foresatte samt representanter for fylkeskommunene. I tillegg er de siste 10 sakene hos PPT i hver kommune, i alt 100 saker, undersøkt. Den andre studien omfatter besvarte spørreskjema fra 988 barnehagestyrere og -eiere. Den tredje studien omfatter besvarte spørreskjema fra 150 PPT-ledere. Den fjerde studien er basert på registerdata fra norske KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), årsrapporter fra barnehager samt data fra Statistisk sentralbyrås databank for perioden 2005–2013. I den femte studien har 239 foreldre svart på et spørreskjema, og disse svarene er sammenlignet med lignende, allerede eksisterende data fra henholdsvis 1999 (984 foreldre) og 2009 (336 foreldre). Materialet er behandlet dels gjennom statistisk analyse, dels gjennom kvalitative analyser av intervjuene og de utfylte kommentarfeltene i spørreskjemaene.

Wendelborg, C., Caspersen, J., Kittelsaa, A.M., Svendsen, S., Haugset, A.S., Kongsvik, T. & Reiling, R.B. (2015). Barnehagetilbudet til barn med særlige behov: Undersøkelse av tilbudet til barn med særlige behov under opplæringspliktig alder. NTNU Samfunnsforskning.