Snakk om bildebøker! En studie av barnehagebarns resepsjon.

Formålet med avhandlingen er å gi større innsikt i hvordan barns forståelse (resepsjon) av bildebøker kan utledes av samtaler mellom barn og voksne i høytlesningssituasjoner i barnehagen.

Forfatteren gjennomfører to analyser av datamaterialet. I den første analysen identifiserer hun tre kategorier som kjennetegner barnas forhold til bildebøkene: (1) Barna forhandler om mening i bildebøkene, (2) barna leker med mening i bildebøkene, og (3) barna dikter frem ny betydning i bildebøkene. I den andre analysen finner forfatteren at (1) forhåndskunnskap om boka som leses, tildeler samtalepartnerne bestemte roller, (2) forhåndskunnskap om boka utløser bestemte handlinger, for eksempel lek, og (3) høytlesningen skapte et myndiggjørende (empowerment) klima som samtalene foregikk i.

Når barna forhandlet om mening i bildebøkene, kom det til uttrykk ved at de stilte spørsmål om innholdet, svarte på spørsmål om innholdet, foreslo fortolkninger og kom med kommentarer under høytlesningen. Barna lekte med mening i bildebøkene ved å anta forskjellige roller, utveksle replikker og dramatisere handlingen, og de skapte ny betydning i bildebøkene ved å dikte videre på handlingen og komme med forslag til hva som skjer på ulike bilder.

Forfatteren fant at barna i lesegruppene hadde varierende kunnskap om bøkene fra før, og at barnas forhåndskunnskap om bildebøkene virket stimulerende både for dem som kjente boka, og for dem som leste boka for første gang. Lek som ble startet av barna, oppstod kun i de tilfellene hvor ett eller flere barn hadde forhåndskunnskap om boka. Barna som hadde lest bøkene tidligere, var mer sensitive for reaksjoner fra barna som ikke hadde det, det vil si at de var spesielt oppmerksomme på hvordan de andre barna reagerte på tekst og bilder. Barnehagelærernes tilbakeholdenhet og åpenhet for barnas innspill utløste en særlig myndiggjøring blant barna, noe barnehagelæreren bidro til ved å forhandle om mening, leke med mening og skape ny mening i bildebøkene.

Forfatteren konkluderer med at barna ikke bare fordypet seg i bøkene på en fantasifull måte. De forholdt seg også kritisk til bøkene, og dette skjedde vanligvis i samme høytlesningssituasjon.

Undersøkelsen er gjennomført i tre barnehager med fire barnehagelærere som leste høyt fra fem ulike bildebøker. Datamaterialet består av åtte videoopptak av barnehagelærerne som leser høyt for grupper av to til tre barn mellom 4 og 5 år, det vil si at hver barnehagelærer ble filmet to ganger. Videoopptakene er i gjennomsnitt på 20 minutter.

Solstad, T. (2015). Snakk om bildebøker! En studie av barnehagebarns resepsjon. Kristiansand: Universitetet i Agder.