Måltidsfellesskap i barnehagen – Demokratiets vugge?: En studie av samtaler med ansatte på småbarnsavdelinger.

Formålet med denne avhandlingen er å belyse måltidssituasjoner i barnehagen, som antas å være regulert av kulturelle og institusjonelle regler. Ut fra denne antakelsen vil det likevel være uenighet om hvordan måltidet skal eller bør vær blant barnehagepersonalet. Slik uenighet blir i avhandlingen forstått som diskursive kamper om retten til å definere måltidsfellesskapet. Den overordnede intensjonen med avhandlingen er dermed å undersøke (1) hvordan måltidsfellesskap konstrueres diskursivt i barnehagepersonalets samtaler, og (2) hvordan man i et demokratiperspektiv kan forstå de vilkårene som de ulike diskursene kan skape for å delta i måltidene i barnehagen.

Resultatene av avhandlingen presenteres i tre artikler, som omfatter fire gjennomgående aspekter ved måltidsfellesskapene i barnehagene i undersøkelsen. Aspektene strukturer, identiteter som deltaker, relasjoner og følelser tillegges – på forskjellig vis – mening gjennom diskursene i samtalene og bidrar slik til å karakterisere måltidsfellesskapet. I tillegg benytter forskeren begrepet det pluralistiske måltidsfellesskapet, og gjennom dette begrepet tillegges de fire aspektene over mening i relasjon til hverandre.

Resultatene fra den første artikkelen indikerer tilstedeværelsen av to overordnede diskurser i barnehagepersonalets samtaler om måltidet – en ordensdiskurs og en utforskningsdiskurs. Ordensdiskursens primære funksjon er å nøytralisere eventuelle trusler mot måltidsfellesskapet, mens utforskningsdiskursen søker å konstruere et romslig måltidsfellesskap med plass til ulike identiteter.

I den andre artikkelen viser forskeren hvordan måltidet kan forstås som noe annet enn et ordnet fellesskap. Dette gjøres gjennom oppfatningen av måltidet som et åpent system på kanten av kaos, hvor deltakerne både opptrer som en felles stemme og som unike individer.

Til slutt fokuserer den tredje artikkelen på konstruksjonen av identitet som måltidsdeltaker. Overordnet viser artikkelen at måltidsfellesskap kan konstrueres av deltakere med både individuelle, kollektive og ulike kollektive identiteter. Denne konklusjonen utledes på bakgrunn av analysen av følgende fem diskurser: en fellesskapsdiskurs, en sårbarhetsdiskurs, en diskurs om å ha det kjekt, en lystdiskurs og en nytelsesdiskurs.

Det empiriske grunnlaget består av sju kvalitative gruppeintervjuer med i alt 18 ansatte fordelt på fire småbarnsavdelinger i to barnehager. Hvert intervju ble gjennomført i umiddelbar forlengelse av et måltid og tok utgangspunkt i en skisse som informantene hadde fått i oppgave å tegne før intervjuet. Skissen fungerte som en «kontaktsone» som gav samtalene et felles utgangspunkt. Ut fra diskursanalytiske perspektiver identifiserer forskeren dominerende diskurser i barnehagepersonalets samtaler for på den måten å belyse problemstillingen i avhandlingen.

Tofteland, B. (2015). Måltidsfellesskap i barnehagen – Demokratiets vugge?: En studie av samtaler med ansatte på småbarnsavdelinger. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Stavanger.