Barnehagen i en brytningstid: Tradisjoner i spill og praksiser under press i den store barnehagen.

Det overordnede formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan barnehagepraksis påvirkes av bredere strømninger og tendenser i samfunnet. Forfatteren tar utgangspunkt i at barnehageområdet de siste tiårene er blitt en sentral del av velferdsstaten og dermed har fått et sterkere offentlig fokus. I forlengelsen av dette søker avhandlingen å utforske hvordan den daglige praksisen kommer til uttrykk i en stor barnehage, som er delt inn i fire store enheter med flere avdelinger i hver. Den er spesielt opptatt av hvordan barnehagens praksis vedlikeholdes, utfordres og reformuleres i sammenheng med endringene i resten av samfunnet.

De overordnede forskningsspørsmålene er: (1) Hvordan kommer barnehagens innhold og organiseringen av barnehagen til uttrykk i arbeidet som utføres der, og i personalets beskrivelser? (2) Hvordan er disse beskrivelsene knyttet til endringer i samfunnet? 

Generelt viser avhandlingen hvordan hverdagen i en stor barnehage ikke bare formes av samfunnets forventninger eller av de fysiske rammene, men at den tvert imot formes i en gjensidig prosess mellom det ovennevnte og de lokale diskursive og sosiale praksisene som produseres av barnehagepersonalet. I et bredere perspektiv tjener avhandlingen til å synliggjøre hvordan strømninger i samfunnet påvirker hverdagen i barnehagen, både de diskursive og sosiale praksisene og de fysiske rammene.

Avhandlingen viser at den store barnehagen utfordrer innarbeidede sosiale praksiser og innholdet i arbeidet i tillegg til personalets faglige og sosiale posisjoner og relasjoner til barna. Den peker også på at den fysiske utformingen av den store barnehagen symboliserer et brudd med barnehagens hjemlige preg og den tradisjonelle, omsorgsrelaterte pedagogiske tradisjonen. Videre får den frem hvordan det økte samfunnsfokuset på barnehager har endret forventningene til barnehagen. Analysen indikerer at den store barnehagen på denne måten befinner seg i en dialektisk posisjon, som både innebærer kontinuitet og kontinuerlige forandringer. På grunnlag av dette konkluderer forfatteren at avhandlingen kan bidra til å belyse barnehagepersonalets posisjon i brytningspunktet mellom samfunnets forventninger og personalets forståelse av barnehagens oppgaver og formål. Dermed står barnehagen ved en skillevei, hvor nye interesser og idealer øver press mot den innarbeidede forståelsen som kommer til uttrykk i den pedagogiske praksisen. Barnehagen veves her inn i et bredere maktspill, hvor institusjonens posisjon i samfunnet står på spill.

Avhandlingens empiriske grunnlag består av et etnografisk feltarbeid i en stor, nyetablert barnehage. Feltarbeidet strekker seg over seks måneder og foregår i en enhet av barnehagen som rommer tre avdelinger med barn i alderen 3–5 år (i alt 64 barn). Datamaterialet består av observasjoner, feltnotater og gruppeintervjuer med barnehagepersonalet. Deltakerne i gruppeintervjuene er fire pedagogiske ledere (pedagoger med ansvar for en barnegruppe eller for det pedagogiske arbeidet), fem assistenter og fire medlemmer av den administrative ledelsen. Dataene analyseres ved hjelp av kritisk diskursanalyse, og både diskursive og sosiale praksiser utforskes.

Berge, A. (2015). Barnehagen i en brytningstid: Tradisjoner i spill og praksiser under press i den store barnehagen. PhD avhandling. Universitetet i Stavanger.