Pædagogisk kvalitet i store og små daginstitutioner. En rapport om børns trivsel, læring og udvikling i store og små daginstitutioner.

Formålet er å undersøke forskjellen mellom små (under 50 barn) og store barnehager (over 100 barn). Mer spesifikt er følgende forhold undersøkt: (a) Hva betyr barnehagens størrelse for den pedagogiske kvaliteten og dermed for barnas trivsel, læring og utvikling? (b) Hva betyr barnehagens størrelse for den pedagogiske ledelsen og organiseringen av arbeidet? (c) Hva betyr barnehagens størrelse for barnehagelærernes faglighet, arbeidsvilkår og kompetanse? (d) Hvordan kan man i praksis løse utfordringer i arbeidet i henholdsvis små og store barnehager? (e) Hvordan ser trivsel og det gode barnelivet ut i barnas øyne, og i hvilken grad er det mulig å realisere barnas ønsker i den praktiske hverdagen i små og store barnehager?

Resultatene viser at det ikke er mulig å påvise en én-til-én-sammenheng mellom kvaliteten og størrelsen på en barnehage. Til gjengjeld viser studien at det ikke er tilrådelig å opprette barnehager med over 100 barn, siden det medfører en rekke utfordringer når det gjelder kvaliteten og barnas trivsels-, lærings- og utviklingsmuligheter. Barnehager med mellom 60 og 90 barn nyter godt av de små institusjonenes fordeler, men får også med seg noen av de store institusjonenes utfordringer. Samlet sett har de store barnehagene flere barn på mindre plass, noe som er belastende både for barnehagelærernes arbeidsforhold og for barna. Når det gjelder de små barnehagene, registreres det flere aldersrelevante krav og aktiviteter for barna der enn i de store. Alt i alt tyder studien på at den pedagogiske kvaliteten er høyere i små barnehager. Studien bekrefter dessuten at det er mindre kontakt og nærvær mellom personalet og barna i store barnehager.

Når det gjelder ledelse, viser studien at den fleksibiliteten store barnehager nyter godt av med hensyn til budsjett og personale, forblir oppe i systemet uten å nå ned til barna i form av bedre pedagogisk kvalitet. I de større barnehagene er strategiske og administrative oppgaver mer tidkrevende for styreren. Videre opplever personalet i større barnehager høyere grad av ovenfra-og-ned-ledelse og mindre innflytelse, i tillegg til at den pedagogiske kvaliteten varierer mer i disse store barnehagene. Det er ingen forskjell på den faglige ledelsen i små og store barnehager. Generelt styrer strukturen i større barnehager hverdagen i høyere grad enn i små barnehager, noe som kan gå på bekostning av pedagogiske hensyn og barnas behov. I små barnehager kjenner lederen i langt høyere grad barna og foreldrene, noe som gjør det mulig å involvere dem i planleggingen av hverdagen.

Når det gjelder de ansattes arbeidsvilkår, viser studien at det er vanskeligere for personalet i store barnehager å bygge opp en felles kultur. I tillegg er de store arealene upraktiske og tidkrevende, siden de stiller store krav til logistikk og organisering når personalet skal fordele barn og aktiviteter. Forfatteren konkluderer at det er viktig å holde avdelinger i større barnehager atskilt og å unngå å flytte personalet rundt mellom avdelinger. Dessuten er det viktig at ledelsens målsettinger når helt ut i praksis, noe som krever at ledelsen er til stede i avdelingene, og at personalet tilbys videreutdanning og veiledning (supervision).

Når det gjelder trivsel og det gode barneliv, viser undersøkelsen at barn trives best med lekekamerater og glade voksne, som også vil være med og leke. Disse forholdene blir utfordret i større barnehager. Det er lettere for de små barnehagene å skape rammer som gjør at barna blir kjent med hverandre, og gir mer tid til lek og bedre lekefellesskap. De voksne har oftere mulighet til å hjelpe og gripe inn i konflikter i de små barnehagene, selv om barna også er bedre til å løse konfliktene selv. Forfatteren påpeker imidlertid også at store barnehager kan organiseres på måter som fremmer de fordelene som de mellomstore barnehagene har.

Undersøkelsen er delt inn i en kvalitativ undersøkelse med tolv deltakende barnehager (dagtilbud) og i en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse i regi av Bureau 2000. Spørreskjemaundersøkelsen omfatter svar fra i alt 488 styrere (dagtilbudsledere) og 389 barnehagelærere (pædagoger). De tolv barnehagene representerte regioner i hele landet. I alt deltok seks store barnehager (to barnehager med over 200 barn samt fire barnehager med mellom 100 og 200 barn), to mellomstore barnehager og fire små barnehager. Store barnehager ble definert som institusjoner med over 100 barn, mellomstore som institusjoner med mellom 60 og 90 barn og små som institusjoner med under 50 barn. Den kvalitative undersøkelsen omfatter observasjoner, intervjuer med styrere, personale og barn samt KIDS-vurderinger (Kvalitet I Daginstitutioner), et verktøy som brukes til å evaluere og utvikle kvaliteten i barnehager. Disse KIDS-dataene er fremstilt i søylediagrammer for hver barnehage, og på grunnlag av disse er det utarbeidet søylediagrammer som viser et gjennomsnitt for henholdsvis små og store barnehager. Resten av observasjonene utdyper de omtalte KIDS-dataene. Data fra den kvantitative spørreskjemaundersøkelsen er brukt til å undersøke i hvilken grad de kvalitative resultatene kan generaliseres til barnehager i Danmark.

Kragh-Müller, G. & Ringsmose, C. (2015). Pædagogisk kvalitet i store og små daginstitutioner. En rapport om børns trivsel, læring og udvikling i store og små daginstitutioner. Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet.