Drama, æstetisk læring og udvikling af dramatisk legekompetence i børnehaven.

Formålet med studien er å undersøke om et dramapedagogisk tiltak på én og samme tid kan fungere som estetisk læreprosess, som redskap for å utvikle barns dramatiske lekekompetanse og som redskap for å føre barns egne lekefellesskap i en inkluderende retning.

På grunnlag av resultatene av undersøkelsen konkluderer forfatteren med at det dramapedagogiske tiltaket fungerte som en lystbetont, inkluderende og estetisk læreprosess, hvor hele barnegruppen hadde mulighet til å bearbeide og utveksle allmennmenneskelige temaer (for eksempel opplevelser av å være marginalisert og utsatt for mobbing og annen urettferdig behandling) og utvikle den dramatiske lekekompetansen, som de så kunne overføre til sine egne dramatiske lekefellesskap. Studien viser videre at de fem utvalgte barna evnet å overføre dramatisk lekekompetanse, roller og narrativer som de tilegnet seg i dramaaktivitetene, til sine egne dramatiske leker. Ifølge forfatteren betød dette at disse barna ved undersøkelsens slutt i høyere grad inngikk som likeverdige deltakere både i dramaaktivitetene og i barnas egne lekefellesskap.

Til slutt peker forfatteren på problemer ved det dramapedagogiske tiltaket, som at barna hadde liten mulighet til å eksperimentere med instruktørrollen, og at arbeidsformen med grupper ikke alltid ga alle barna plass til å delta like aktivt i konstruksjonen av egne narrativer.

Det dramapedagogiske tiltaket bestod av en fast grunnmodell med en gjenkjennelig form i tillegg til en rekke grunnøvelser (for eksempel klappelek og fargeleggelek) og dramatiseringsformer (for eksempel dukketeater og improvisasjon) som kunne brukes i konkrete dramaforløp med forskjellige tema. Grunnmodellen bestod av tre sammenhengende faser (oppvarming, dramatisering og etterbearbeiding), som blant annet skulle skape trygghet for barna og et frirom til kreativ meddikting innenfor de fastsatte rammene. Øvelsene og dramatiseringsformene var utformet slik at alle barn fikk den samme muligheten å delta, og slik at dramaforløpene kunne utfolde seg i tråd med barnas egen dramatiske lek, være improvisasjonsdrevne, tematiske og narrative og gi barna muligheten til å bearbeide allmennmenneskelige temaer og utvikle forståelse for seg selv og de andre. Det betyr at de enkelte dramaforløpene var bundet sammen av et overordnet tema og et gjennomgående narrativ, men at de tok utgangspunkt i de temaene barna var opptatt av på forhånd.

Studien er basert på data som ble samlet inn i to danske barnehager (dagtilbud) over en periode på sju måneder. Datamaterialet består av deltakende observasjon, praksisfortellinger (basert på feltnotater og videoobservasjon), strukturerte observasjoner samt fokusgruppeintervjuer med barn og barnehagelærere (pædagoger). I tillegg benytter forfatteren barnas tegninger som dokumentasjonsform. Studien setter særlig søkelys på fem utvalgte barn, som ved begynnelsen av studien ikke var eller bare i mindre grad var en del av de eksisterende lekefellesskapene i barnehagen.

Sørensen, M. (2015). Drama, æstetisk læring og udvikling af dramatisk legekompetence i børnehaven. Ph.d.-afhandling. Aarhus Universitet, Institut for Uddannelse og Pædagogik.