Da kvaliteten kom til småbørnsinstitutionerne: beretninger om hvordan det går til, når kvalitet på det småbørnspædagogiske område skal vides og styres.

Avhandlingen undersøker hvordan kvalitetsrapportering foregår i barnehager. Forskningsspørsmålene er: Hva skjer når kvalitet, effekter og resultater blir orienteringspunkt for dokumentasjon, utvikling og styring av småbarnspedagogikken? Og hvordan fortolkes, forhandles og forvaltes barn, barnehagelærere og pedagogikk i de sosiale prosessene hvor institusjoner og forvaltning arbeider med å rapportere og utvikle kvalitet og dokumentere effekter og resultater?

Avhandlingen presenterer flere resultater, dels i form av iakttakende perspektiver, dels i form av identifisering av begrunnelser og sannheter som har etablert seg i barnehagene i arbeidet med kvalitetsstyring. Analysen peker for eksempel på at klassifiseringen og inndelingen av det småbarnspedagogiske innholdet i rapportene bidrar til å definere hvordan verden skal undersøkes, og hvilke data om virkeligheten som gjelder. Disse rammene får konsekvenser for hvordan man kan tenke rundt det pedagogiske arbeidet. Studien viser hvordan noe av det småbarnspedagogiske innholdet defineres som relevant med hensyn til kvalitet, mens annet innhold utelates. Et konkret eksempel på denne kunnskapsstyringen er verktøyet Læringshjulet, som er i ferd med å bli digitalisert og knyttet til kvalitetsrapportene. Læringshjulet er basert på et materiale som skal utarbeides som grunnlag for foreldresamtaler. Verktøyet er spesielt knyttet til det enkelte barns overgang mellom ulike institusjonstyper og legger opp til at man gjør opp status over barnets utvikling. Tilsynelatende nøytrale teknologier og tall bidrar til å støtte et kvalitetsmaskineri som oppfatter valg og definisjoner – og dermed verdier – som tekniske spørsmål. Forfatteren beskriver hvordan teknologien fører til at synet på småbarnspedagogikk knyttes til barnets kompetanseutvikling. Det betyr at barnehagelærerens rolle defineres i en handlingskjede som går ut på å definere tiltaksområde, finne passende metode som virker, gjennomføre metoden, dokumentere effekter og resultater og evaluere. Profesjonaliteten får dermed karakter av systematisk klassifisering og kompetanseutvikling, som – gjennom inndeling av barnet i kategorier – overvåker det forfatteren kaller et voksendefinert barn. Dette støttes av en marginalisering av det pedagogiske språket.

Studien er basert på to års feltstudier i to barnehager (dagtilbud) i København. Feltstudiene består av omfattende observasjoner, intervjuer, uformelle samtaler og presentasjoner, og deltakerne omfatter konsulenter i forvaltningen, barnehagestyrere (dagtilbudsledere), pedagogiske ledere og barnehagelærere (pædagoger). I tillegg er barnehagenes kvalitetsrapporter grundig undersøkt for å kartlegge rapportenes betydning for barnehagenes og forvaltningens arbeid. Materialet er kodet med fokus på brudd, diskontinuitet og ustabilitet for å beskrive hvordan kunnskap om kvalitet brukes til å styre småbarnspedagogikken.

Togsverd, L. (2015). Da kvaliteten kom til småbørnsinstitutionerne: beretninger om hvordan det går til når kvalitet på det småbørnspædagogiske område skal vides og styres. Doctoral dissertation, Forskerskolen for Livslang Læring, Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning, Roskilde Universitet.