Inklusion i daginstitutioner: mellem pædagogik og arbejdsmiljø.

Formålet med undersøkelsen er å beskrive hva som karakteriserer vellykkede inkluderingsforløp for barn med særlige behov i barnehager for 0–6-åringer, og hvilke arbeidsmiljømessige og pedagogiske faktorer som er vesentlige for at inkluderingen skal lykkes.

Undersøkelsen peker på at barnehager og kommuner i perioden 2010–2014 har gått gjennom et markant skifte når det gjelder inkluderingsarbeidet. En granskning av samarbeidsforholdene mellom institusjonene og forvaltningen, Pædagogisk Psykologisk Rådgivning, aktører fra helsevesenet, støttetilbud og foreldre m.fl. viser at en god dialog mellom alle parter gir positive resultater. Mulighetene for en god dialog er imidlertid blitt svekket av fokuset på kostnader og ressurser, forskjeller i fagspråk og vurderinger samt krav om diagnoser. Når det gjelder foreldresamarbeid, viser undersøkelsen at foreldrene kan deles inn i tre kategorier som krever ulike samarbeidsformer i bestrebelsene på å oppnå et vellykket inkluderingsforløp, nemlig: 1) foreldre som takler at barnet har problemer, 2) foreldre som har fungert godt hittil, men som har vanskelig for å takle at barnet har problemer, og 3) foreldre som har så vanskelig for å takle foreldrerollen at det går ut over barnet. Undersøkelsen viser dessuten at det i den aktuelle perioden har vært et skifte i forståelsen av inkludering. Fra å vektlegge særbehandling av det enkelte barnet er man nå opptatt av hvordan hele barnehagen møter barn med særlige behov. Dette skiftet, som går igjen i alle barnehagene, har vært utfordrende for det pedagogiske personalet og personalets relasjoner til andre aktører, og det har medvirket til kriser, avmakt og frustrasjon, som knyttes til sykemeldinger og oppsigelser. Det har også ført til en utskifting av personale, støttefunksjoner og pedagogiske tilnærminger, noe som har forandret organisasjonen. Undersøkelsen viser dessuten at ressurser er avgjørende for inkluderingsarbeidet, og at lederne må balansere lojaliteten til kommunen med et selvstendig ledelsesrom internt. Inkluderingsarbeidet krever en høy grad av samarbeid og kunnskapsdeling mellom ansatte i barnehagen, noe styreren må legge til rette for. Det er ingenting i undersøkelsen som tilsier at størrelsen på barnehagen er avgjørende for mulighetene til å styrke inkluderingsarbeidet. Derimot er det avgjørende å kunne etablere klare og begrensede rammer for barna i hverdagen. Avslutningsvis presenterer rapporten en rekke pedagogiske, politisk-administrative og arbeidsmiljømessige anbefalinger.

Undersøkelsen er utformet etter historieverkstedsmetoden, som innebærer at grupper på 6–10 personer fra personalet i samme barnehage har vært samlet en halv dag og blitt bedt om å beskrive og analysere konkrete (og selvvalgte) inkluderingsforløp som de har vært en del av. Undersøkelsen omfatter inkluderingsforløpene til i alt 20 barn, herav 19 med gutter, og det er gjennomført historieverksteder i til sammen 10 barnehager over hele Danmark. Barnehagene beskrives som velfungerende og er rekruttert gjennom annonsering og kontakter hos Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund (BUPL). Datagrunnlaget utgjør dermed et forholdsvis selektert utvalg som brukes til å trekke frem problemstillinger det er viktig å være oppmerksom på for å lykkes med inkluderingen. Rapporten presenterer forskningsresultatene, som tar opp aspekter som gjentas i flere av fortellingene fra historieverkstedene.

Albertsen, K., Kjær, B., Limborg, H.J. & Fournaise, M. (2015). Inklusion i daginstitutioner: mellem pædagogik og arbejdsmiljø. Valby: TeamArbejdsliv.