Den komplexa väven: Att organisera för barns övergångar till och från förskoleklass.

Det overordnede formålet med studien er å se nærmere på hvordan barnas overgang til og fra en svensk førskoleklasse (förskoleklass) organiseres. Mer spesifikt er formålet å få kunnskap om de organisatoriske vilkårene som styrer overgangene, og å finne ut om disse vilkårene kommer til uttrykk i barnehagestyrerne og skoleledernes argumenter for hvordan overgangene organiseres.

Generelt viser resultatene at en rekke ulike vilkår og faktorer har betydning for hvordan barns overgang til og fra en svensk førskoleklasse organiseres, og dermed tegnes et komplekst bilde av hva som styrer denne organiseringen.

Den kvantitative delen av studien viser at det er vanligere at grupper av barn blandes og fordeles i nye klasser i overgangen mellom barnehage og førskoleklasse enn i overgangen fra førskoleklasse til første trinn (årskurs 1). I den kvalitative delen finner forfatteren at det er de ytre vilkårene som ser ut til å påvirke organiseringen av overgangene mest, for eksempel hvor mange barn som skal begynne i førskoleklasser, hvor mange barnehager som overfører barn til førskoleklasser, størrelsen på skolekretsen og foreldrenes påvirkning. Eksempelvis kan foreldrene ha forskjellige meninger om gruppe- og klassesammensetningen, og det frie skolevalget kan gjøre organiseringen av overgangen fra barnehage til førskoleklasse uforutsigbar og vanskelig å planlegge.

Ut fra disse resultatene antar forfatteren at antall barn, antall barnehager og størrelsen på skolekretsen utgjør faktorer som er nært forbundet med hverandre og vanskelige for skolelederne å forandre og påvirke. Foreldrenes påvirkning på gruppe- og klassesammensetningen er vanskelig å forutse og noe skolelederne må forholde seg til på en fleksibel måte. Det frie skolevalget medfører også uforutsigbarhet. Det gjør det vanskelig å forutse hvordan klasser og grupper kan settes sammen i god tid i forveien, så også dette krever at skolelederne er fleksible. Av den grunn anslår forfatteren at de ytre vilkårene i høy grad skaper rammene for hvordan skolelederne kan organisere overgangene.

I tillegg viser studien at organiseringen påvirkes av indre logikk og forestillinger om hva som skaper en god overgang. Her handler ledernes argumenter særlig om hvor viktig det er å skape sosial kontinuitet for å skape trygge overganger for barna. Til slutt går det frem at skolenes egne tradisjoner når det gjelder organiseringen av overgangene spiller inn, dvs. at skoleledernes argumenter er preget av skolenes interne arbeid. Et eksempel på slike tradisjoner, som kommer til syne i empirien, er at enkelte skoler arbeider med aldersblandede klasser for 6–7-åringer (såkalte F-1-klasser). F-1-systemet benyttes ofte på skoler hvor det ikke er nok elever til å danne aldershomogene klasser.

Datamaterialet består av et spørreskjema som ble sendt til barnehagestyrere og skoleledere i 30 svenske kommuner, og som ble besvart av styrerne og lederne i til sammen 123 barnehager og skoler. Spørreskjemaet består av spørsmål med flere svarmuligheter, og respondentene kunne legge til kommentarer og argumenter til hvert spørsmål. Spørreskjemaet analyseres både kvantitativt (svarene telles og fordelingen presenteres i diagrammer) og kvalitativt (styrernes/ledernes argumenter for hvordan overgangene organiseres, tematiseres og illustrerer den kvantitative delen av undersøkelsen).

Ackesjö, H. (2015). Den komplexa väven: Att organisera för barns övergångar till och från förskoleklass. Nordisk Barnehageforskning 11(4), 1-16.