“Nytråkk” i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe.

Formålet med studien er å gi barn anledning til å uttrykke hvordan de opplevde hverdagen i en småbarnsgruppe ca. 2 år etter at de hadde sluttet.

De to forskjellige metodene førte frem til to forskjellige typer resultater. Under omvisningene i den gamle avdelingen var barna opptatt av «det gjennomgående innholdet» i den gamle avdelingen, og under den visuelle omvisningen i permene fokuserte barna på «det periodefestete innholdet». Det gjennomgående innholdet omfattet det som skjer i hverdagen gjennom lek, rutiner og hverdagshandlinger. Dette handler i stor grad om gruppeliv, som vanligvis ikke får så mye oppmerksomhet i didaktiske planer. Det periodefestete innholdet omfattet det innholdet som er synligere i pedagogiske planer, og det som tradisjonelt blir brukt til dokumentasjonsformål.

Resultatene fra vandringen i den gamle barnehageavdelingen var (1) gjenkjenning og minner om lek, (2) fellesskap og vennskap og (3) rutiner og endringer. Resultatene fra barnehagepermene var (1) spesielle hendelser, merkedager, bursdager, karneval, fest og turer, (2) relasjoner, fellesskap og vennskap, (3) «stor-liten» og (4) barnas egne «kunstprodukter».

Gjenkjennelse og minner om lek var et sentralt element i vandringen. Barna gjenkjente rommene og ting som de forbandt med spesielle aktiviteter, for eksempel dvelte de fleste barna ved et vindu i en skillevegg, som de forbandt med leken «mor, far og barn». Fellesskap og vennskap kom også til uttrykk i vandringen, og barna brukte ofte ord som «vi» og «oss». Forskerne fikk en sterk fornemmelse av et kollektivt «vi» blant barna. Dette kom også til uttrykk i gjennomgangen av permene, hvor det hendte at barna reflekterte over relasjoner, for eksempel gjennom utsagn som «Han var bestevennen min». Rutiner og endringer var et sentralt tema for barna, da de hadde gjort en del endringer på avdelingen siden barna gikk der, for eksempel hadde de flyttet sofaen hvor barna pleide å lese. Da barna gikk gjennom permene, beskrev de spesielle hendelser, merkedager, bursdager, karneval, fester og turer. Permene inneholdt dokumentasjon som handlet mye om det spesielle, periodebestemte og synlig planlagte innholdet i barnehagene. Barna reflekterte over «stor-liten»-forholdet på bildene, for eksempel med utsagn som «Se hvor liten Janne var» og «Det ser ut som lillebroren min, men det er meg». I permene dvelte barna lenge ved kunstproduktene, og de likte godt å reflektere over sine egne evner. De syntes de hadde laget noen fine produkter.

Forskerne gjennomførte retrospektive samtaler med 4- og 5-åringer (tre jenter og en gutt) på to forskjellige måter. Det første «intervjuet» gikk ut på at barna gikk gjennom den gamle barnehageavdelingen sammen med en forsker og fortalte om opplevelser fra hverdagen i småbarnsgruppen. Vandringen med barnet som «veiviser» varte ca. en halv time og ble tatt opp på video. Det andre «intervjuet» gikk ut på at barna – sammen med forskeren – gikk gjennom sine egne barnehagepermer fra de første årene i barnehagen. Denne visuelle vandringen med barna var også utformet slik at barnet var «veiviser» for forskeren. Barnehagepermene, eller «min barnehagebok», inneholder tegninger laget av barnet og bilder som var tatt i småbarnsgruppen eller på turer, og som viste bestemte hendelser eller merkedager, blant annet bursdager. Personalet hadde lagt til en beskrivelse av begivenhetene under de fleste bildene.

Winger, N. & Eide, B.J. (2015). “Nytråkk” i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. Nordisk Barnehageforskning 9(4), 1-22.