Science in early childhood education.

Studien utforsker hvilke betingelser og muligheter som må være til stede for å skape en realfagsdidaktikk (science-didaktik) for barnehager. Målet er å fastsette kriterier for didaktikken og undersøke barnehagelærernes roller i aktivitetene på grunnlag av en balanse mellom sosialpedagogikk og kritisk demokratisk didaktikk, og å unngå en skolifisering av denne realfagsdidaktikken.

Studien viser hvordan fem pedagogiske prinsipper kan danne grunnlaget for en realfagsdidaktikk til barnehagen. Prinsippene går ut på (1) å trekke inn barns perspektiv, undring, spørrelyst og erfaringer, (2) å behandle barn som deltakere, dvs. barn har rett til å delta i sin egen læringsprosess, (3) å vektlegge at barn lærer i selve samspillet med barnehagelæreren, (4) at barnehagelærere har og benytter seg av sin egen kunnskap om vitenskap og sin egen vitenskapelige kompetanse (disse personlige egenskapene skal knyttes til barns perspektiv) og (5) at barn lærer gjennom hverdagslivet, noe som betyr av hverdagens objekter, møter og funksjoner bør planlegges inn i en realfagsdidaktikk. Studien konkluderer dessuten at det er behov for flere teoretiske studier av, flere praktiske erfaringer med og ikke minst en tydeligere og mer bærekraftig politikk for småbarnspedagogikken.

Studien er basert på en aksjonsforskningsprosess i 12 barnehager (preschools). Over en periode på to år har forskerne samarbeidet med barnehagelærere (preschool teachers) i såkalte laboratorier, hvor de har utviklet ideer til aktiviteter, som deretter er testet ut i praksis i barnehagene. Parallelt med dette har forskerne observert barnas samspill med barnehagelærere underveis i prosessen og i aktivitetene. Observasjonene er transkribert og deretter presentert og diskutert med barnehagelærerne med tanke på å videreutvikle idéer og praksiser. Den endelige analysen, som er gjennomført av forskerne, omhandler utledningen av didaktiske kategorier og prinsipper.

Broström, S. (2015). Science in early childhood education. Journal of Education and Human Development 4(2), 107-124.