Når testning griber ind i pædagogikken.

Studien undersøker testing og evaluering av barns kompetanse og personligheter i danske barnehager ved hjelp av følgende spørsmål: Hvilken innvirkning har det økte fokuset på testing av barn på det pedagogiske arbeidet med barn og på forholdet mellom barn og voksne?

Generelt viser studien at det økte fokuset på testing i barnehagen har forskjellige konsekvenser: Det påvirker den pedagogiske praksisen og tar fokus bort fra tidligere pedagogiske idealer og verdier. Prinsipper som anerkjennelse, «hele barnet» og vektlegging av barnets interesser er ikke forenlige med fokuset på testing og evaluering. Ifølge forfatteren risikerer man dessuten at oppfatningen av hva et normalt barn er, blir snevrere. Til slutt viser studien at den økende bruken av testing i barnehagen ikke kan tilskrives personalets behov, men snarere er et byråkratisk behov for å styre barnehagen. Dette betyr ikke at ikke styrerne kan bruke testingen til å styrke fagligheten, men forfatteren poengterer at en styrking av det faglige innholdet må bero på mer enn testing og evaluering, nærmere bestemt på en kritisk faglig analyse av de pedagogiske konsekvensene av disse praksisene.

Studien bygger på tidligere innsamlede data bestående av telefonintervjuer med styrere (ledere) fra 53 barnehager (dagtilbud) samt etterfølgende casestudier som omfattet videoobservasjoner og kvalitative intervjuer utført i tre barnehager. Datamaterialet tolkes ut fra en forståelse av at testing og evaluering bidrar til å regulere barnehagens praksis og relasjonene mellom barn og voksne.

Gitz-Johansen, T. (2015). Når testning griber ind i pædagogikken. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift 3, 44-62.