Formål
Denne avhandlingen må forstås på grunnlag av to større forskningsprosjekter, nemlig SPELL (Structured Preschool Effort for Language and Literacy) og LEAP (Language and Literacy Educational Activities for Preschoolers). SPELL var en RCT-studie som undersøkte effekten av en 20 uker lang pedagogisk etterutdanning med fokus på å fremme barns leseferdigheter. LEAP-prosjektet var også opptatt av effekten av etterutdanning på barns leseferdigheter. Begge prosjektene omfattet ca. 7000 barn og 600 barnehagelærere (preshool teachers).
Avhandlingen består av tre separate artikler, som på hvert sitt vis undersøker utviklingen av språk- og før-skriftspråkferdigheter blant barn i barnehager (preschools). Formålet med avhandlingen å frembringe ny og relevant informasjon om kvalitetsutviklingen av språkområdet i danske barnehager, som beslutningstakerne kan benytte. I tillegg til å utføre en kvalitetsanalyse av den språkrelaterte praksisen presenterer avhandlingen internasjonal forskningslitteratur om utviklingen av barns språkferdigheter. Avslutningsvis undersøker avhandlingen hvordan den fremtidige bruken av pedagogisk etterutdanning kan optimaliseres.
Resultat
Samlet sett tyder avhandlingen på at behovet for å revidere barnehagelærernes praksis og utdanning med tanke på å støtte barns språklige og kognitive utvikling, er stort. En av optimaliseringsmulighetene ligger i barnehagelærernes etterutdanning, som – på bakgrunn av undersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med avhandlingen – bør utformes i flere formater med lengre utdanningsforløp.
Undersøkelsene fra første artikkel viser at de danske barnehagelærerne er dyktige til å skape varme og emosjonelt støttende miljøer, men at disse standardene ikke opprettholdes i samspill som støtter språk og kognisjon. Dette indikerer et forbedringspotensial når det gjelder barnehagelærernes arbeid med og kunnskap om språkutviklende verktøy og strategier. Resultatene fra den andre artikkelen viser blant annet at bruk av veiledning (coaching) i etterutdanning har en positiv virkning. Samtidig synes det faglige utbyttet av etterutdanningskurs å øke når kursene inngår i kombinasjon med minst ett annet format. Til slutt indikerer resultatene fra den tredje artikkelen at barnehagelærernes evner til å observere og kode hverandres praksis var utilstrekkelige etter tre dagers etterutdanning. Her var tendensen særlig at barnehagelærerne overvurderte sin egen bruk av de tilegnede språkstøttende strategiene. Dermed ser det ikke ut til at tre dagers etterutdanning er tilstrekkelig til å skape vesentlige forbedringer i barnehagelæreres språkstøttende praksis.
Design
Den første artikkelen i avhandlingen undersøker kvaliteten i danske barnehager på barnehagelærer- og institusjonsnivå. Til undersøkelsen på barnehagelærernivå brukes måleverktøyet Classroom Assessment Scoring System, som gjør det mulig å vurdere kvaliteten i tre underskalaer. På institusjonsnivå brukes verktøyet Classroom Literacy Assessment Profile til for eksempel å måle antall språkstimulerende materialer som er innenfor barnas rekkevidde. Den andre artikkelen tar form av en systematisk gjennomgang og gjennomfører en metaanalyse av internasjonal forskningslitteratur på effektene av etterutdanning med språklig fokus. I tillegg til at barnehagelærerne måtte være ferdigutdannet og barna mellom 3 og 6 år gamle, var inkluderingskriteriet for gjennomgangen blant annet at forskningen skulle være rettet mot effektmålinger av intervensjoner i etterutdanning. I alt 22 studier oppfylte disse kriteriene og inngikk i gjennomgangen. Den tredje artikkelen er en teoribasert undersøkelse av hvorvidt tre dagers etterutdanning gjorde barnehagelærerne bevisst på hvor ofte de brukte en utvalgt pedagogisk strategi. Med utgangspunkt i tidligere forskning på området var denne undersøkelsen initiert av en hypotese om at individers bevissthet om et lavt prestasjonsnivå i en gitt ferdighet inspirerer dem til å forbedre denne.
Referanser
Markussen-Brown, J. (2015). Establishing Quality in Preschool Language and Literacy Environments. Det Humanistiske Fakultet, Syddansk Universitet.
Oppdragsgiver
SPELL-prosjektet var finansiert av Det Strategiske Forskningsråd. LEAP-prosjektet var en bestillingsoppgave fra Socialstyrelsen.