Sproget kan styrkes! Rapport om SPELL og Fart på sproget. Undersøgelser af effekten af to sprogindsatser.

Denne rapporten presenterer resultatene av to studier hvis primære formål er å undersøke kortsiktige effekter av språktiltakene Structured Preschool Effort for Language and Literacy (SPELL) (språktilegnelse via strukturert, lekebasert lesning) og Fart på sproget (språktilegnelse via målrettede og systematiske lekeaktiviteter). Begge studiene undersøker altså om strukturerte språktiltak kan styrke barns språktilegnelse i en dansk pedagogisk kontekst. I tillegg til å undersøke språktilegnelse ser begge studiene nærmere på andre aspekter ved de to språktiltakene. Studien av SPELL undersøker om barnas utbytte av tiltaket økes ved (1) å tilby barnehagelærerne ekstra kursdager for å heve kompetansen, eller ved (2) å la foreldrene utføre språkaktiviteter hjemme parallelt med språkaktivitetene i barnehagen. Studien av Fart på sproget på sin side undersøker (1) om effekten av tiltaket er størst hvis språkaktivitetene i barnehagen gjennomføres med små eller store barnegrupper, og (2) hva det betyr for effekten hvis barnehagelærerne følger en mer «åpen» tilnærming (Fart på sproget ÅBEN), dvs. at barnehagelærerne følger fastsatte læringsområder og læringsmål, men at de selv velger ut og planlegger pedagogiske språkaktiviteter.

Generelt viser effektstudiene av de to språktiltakene SPELL og Fart på sproget at barna i tiltaksgruppene tilegnet seg signifikant bedre førskriftlig kompetanse (for eksempel fonetisk oppmerksomhet og bokstavkjennskap) i løpet av tiltaksperioden enn barna i kontrollgruppen. Barnas utbytte var imidlertid i den lave enden av spektret, dvs. at effektstørrelsene for førskriftlig kompetanse lå i området 0,20–0,30 i testgruppene i begge tiltakene. Når det gjelder talespråk (hvor bare ordforrådet utgjorde et aktivt læringsområde i tiltaket), var effektene av SPELL mindre og ikke-signifikante. Ifølge forfatterne kan resultatene henge sammen med det faktum at begge språktiltakene er gjennomført under hverdagslige forhold. Det vil si at tiltakene ble gjennomført samtidig med andre pedagogiske og praktiske oppgaver i barnehagene. En annen mulig årsak kan være at mange av barnehagelærerne ikke gjennomførte hele programmet, noe som også kan ha påvirket barnas utbytte negativt. Resultatene viser for øvrig at alle barn hadde positivt utbytte av språktiltakene uavhengig av foreldrenes bakgrunn.

Modellen Fart på sproget ÅBEN, som legger opp til at barnehagelærerne arbeider etter en mer «åpen» tilnærming, var det eneste språktiltaket som barna hadde utbytte av både med hensyn til førskriftlig kompetanse og talespråk. Disse resultatene peker altså på at fastlagte aktiviteter med modeller som viser hvordan barnehagelærerne kan jobbe med læringsmålene, ikke er nødvendige for å styrke barns språk i en dansk pedagogisk kontekst. Studien av Fart på sproget ÅBEN indikerer med andre ord at det er mulig å oppnå bedre resultater når barnehagelærerne jobber med fastsatte læringsområder, men selv velger ut og planlegger språkaktiviteter. I tillegg viser studien at barnehagelærerne som brukte Fart på sproget ÅBEN-modellen, for en stor del valgte å benytte felles boklesning og andre «boklige» aktiviteter fremfor lekeaktiviteter som vektla språk.

Studien av SPELL indikerer videre at det å heve barnehagelærernes kompetanse eller å la foreldrene utføre språklige aktiviteter hjemme ikke økte barnas utbytte av språktiltaket. Og studien av Fart på sproget viser at gruppestørrelse ikke hadde noen innvirkning på barnas utbytte av tiltaket, noe som indikerer at førskriftlig kompetanse kan styrkes med språkaktiviteter i både små og store barnegrupper.

De to språktiltakene SPELL og Fart på sproget ble designet slik at de kan sammenlignes med hverandre. SPELL tar utgangspunkt i felles lesning av bøker, mens Fart på sproget tar utgangspunkt i strukturerte lekeaktiviteter som bildelotto, sangleker og «fortelleball». Begge språktiltakene støtter barnas muntlige kompetanse og lese- og skriveforutsetninger på fire læringsområder: ordforråd, narrativ kompetanse, skriftspråkkonsepter og fonetisk oppmerksomhet. Språktiltakene foregår to ganger i uken i en periode på 20 uker og er rettet mot alle barn i alderen 3–6 år. Begge studiene benytter randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) og en fire-gruppedesign, dvs. at begge studiene delte barna tilfeldig inn i tre tiltaksgrupper og én kontrollgruppe. I alt deltok 5350 barn fra 134 barnehager i studien av SPELL, mens 5436 barn fra 145 barnehager deltok i studien av Fart på sproget. Språktiltakene ble avviklet over to kohorter. Datamaterialet består av før- og ettermålinger av barnas språklige kompetanse (et batteri av språktester gjennomført av barnehagelærerne), spørreskjemaer fylt ut av styrere, barnehagelærere og foreldre, observasjoner av barnehagenes fysiske læringsmiljø samt videoopptak av språkaktiviteter i barnehagene (det siste gjelder bare studien av SPELL). I tillegg ble det hentet inn bakgrunnsinformasjon fra Danmarks Statistik, og barnehagelærerne ble bedt om å fylle ut aktivitetsnotater og et språkutviklingsskjema som skulle bidra til å undersøke kvaliteten på gjennomføringen av språktiltakene.

Bleses, D., Højen, A., Andersen, M.K., Dybdal, L. & Sehested, K. (2015). Sproget kan styrkes! Rapport om SPELL og Fart på sproget. Undersøgelser af effekten af to sprogindsatser. Syddansk Universitet.