Preschool Teachers' Informal Online Professional Development in Relation to Educational Use of Tablets in Swedish Preschools.

Formålet med studien er å undersøke barnehagelæreres virtuelle kommunikasjon i forbindelse med bruk av nettbrett i barnehager. Forfatteren ser nærmere på spørsmålene og opplysningene som barnehagelærere deler med hverandre i to diskusjonsgrupper på et sosialt medium, og undersøker hvilken rolle virtuell kommunikasjon spiller for barnehagelærernes faglige utvikling innenfor digitalisering og IT-didaktikk.

Generelt viser studien at barnehagelærere befinner seg i en læringsprosess knyttet til bruken av nettbrett som ledd i barnehagens pedagogiske praksis, og at diskusjonsgrupper på sosiale medier er ett av rommene hvor denne læringsprosessen utfolder seg. Basert på en analyse av spørsmålene barnehagelærerne stiller hverandre i de to virtuelle diskusjonsgruppene, konkluderer forfatteren med at barnehagelærernes behov for faglig utvikling og kunnskap om teknologi som ledd i den pedagogiske praksisen øker etter hvert som nettbrett og annen teknologi kommer inn i barnehagen.

På grunnlag av TPACK-modellen kategoriseres barnehagelærernes spørsmål i tre kategorier som viser hvor barnehagelærerne er i tvil eller mangler kunnskap om nettbrett i barnehagen. Den første kategorien, teknologisk kunnskap, omfatter spørsmål som ofte gjelder utfordringer ved å håndtere teknologien. Her søker barnehagelærerne etter løsninger på tekniske problemer, for eksempel hvordan man låser et program for å unngå at barna veksler mellom ulike programmer, eller hvilke former for programvare eller produkter som er mest anvendelige i barnehagen.

Den andre kategorien, teknologisk, innholdsmessig kunnskap, brukes til å beskrive barnehagelærernes søken etter kunnskap om spesifikk teknologi som egner seg i arbeidet med forskjellige læringsområder, for eksempel hvilke programmer som kan brukes når temaet er vann, eller hvordan man kan tilføre arbeidet med verdier og følelser en digital form. Denne kategorien inneholder også spørsmål om bruk av programmer som kan støtte barn med spesielle behov eller styrke arbeidet med skolerettede ferdigheter.

Den siste kategorien, teknologisk, pedagogisk kunnskap, omfatter spørsmål om de pedagogiske gevinstene og begrensningene knyttet til ulike teknologiske verktøy, for eksempel hvilke programmer som kan brukes til å støtte barnehagens dokumentasjonspraksis, hvor man finner kunnskap om digitale verktøy, eller mer overordnet hvordan man som barnehagelærer skal forholde seg til at nettbrett og andre former for teknologi kommer inn i barnehagen.

Analysen av spørsmålene etterfølges av en tematisering av de øvrige innleggene, som inneholder informative kommentarer og ideer som er ment å inspirere andre barnehagelærere i arbeidet med nettbrett i barnehagen. Det overordnede formålet med disse kommentarene er dels å fremme spesielle ressurser eller produkter, dels å utveksle erfaringer og opprette kontakt mellom forskjellige aktører, både barnehagelærere, foredragsholdere og produktutviklere. Forfatteren antar at markedsinteressene som gjør seg gjeldende i form av markedsføring av ulike produkter og tjenester, er en følge av innføringen av nettbrett i svenske barnehager og det påfølgende behovet for faglig utvikling blant barnehagelærerne.

Avslutningsvis understreker forfatteren at barnehagelærernes behov for fleksibel faglig utvikling øker i takt med at ulike former for teknologi inntar barnehagen.

Datamaterialet består av innlegg (i form av spørsmål eller kommentarer) fra to virtuelle diskusjonsgrupper som var rettet mot barnehagelærere (preschool teachers) med interesse for bruk av nettbrett i barnehagen (preschools). Forfatteren har samlet inn 465 innlegg i alt og sortert dem etter om de inneholder spørsmål (239 innlegg) eller informative kommentarer (226 innlegg). En slik design betegnes i studien som online etnografisk metode eller netnografi.

Analysen består av en kategorisering av barnehagelærernes spørsmål i henhold til en spesiell teoretisk modell, TPACK-modellen (Technological Pedagogical Content Knowledge), som brukes til å definere ulike former for pedagogisk kunnskap (teknologisk, pedagogisk og innholdsmessig kunnskap) og samspillet mellom disse i konkrete læringskontekster. Ved hjelp av modellen klassifiseres spørsmålene etter om de er rettet mot teknologi, pedagogiske/didaktiske vurderinger av nettbrett i barnehagen eller selve læringsinnholdet ved bruk av ulike former for teknologi. De informative kommentarene fra de to virtuelle diskusjonsgruppene analyseres tematisk for å avgjøre hvilken rolle opplysningene spiller i diskusjonene, samt hvordan opplysningene eventuelt henviser til barnehagelærernes faglige utvikling.

Marklund, L. (2015). Preschool Teachers' Informal Online Professional Development in Relation to Educational Use of Tablets in Swedish Preschools. Professional Development in Education 41(2), 236-253.