Preschool’s new suit: care in terms of learning and knowledge.

Formålet med studien er å undersøke hvordan omsorgsbegrepet (care) implisitt kommer til uttrykk i arbeidet med dokumentasjon i svenske barnehager. Følgende forskningsspørsmål stilles: Hvordan utøver barnehagelærere pedagogikk i dokumentasjonsarbeidet, hvordan håndterer de krav om synlighet, og hvilke aspekter ved barnehagelæreryrket blir tydeliggjort (exposed) og hvilke bringes til taushet (silenced)?

Resultatene viser at begrepet omsorg hovedsakelig omtales på fire forskjellige måter i barnehagelærernes dokumentasjonsarbeid. Den ene måten (1) man snakker om omsorg på, er omsorg som en kjerneaktivitet som oppleves som stressende og til tider fysisk belastende. En av barnehagelærerne uttaler for eksempel at foreldre ofte er svært opptatt av omsorg i form av mat, søvn, toalettbesøk osv., og dette legger et press på barnehagelærerne når det gjelder å dokumentere at barnehagen gir barna omsorg. En annen barnehagelærer snakker om omsorg som barnepass, for eksempel når man har ansvar for flere enn egne barn på avdelingen. Den andre måten (2) man snakker om omsorg på, er omsorg som en stabil og positiv tilnærming, for eksempel det å ha en nær relasjon til barna. Ut fra denne måten å se omsorg på kan begrepet oppleves som en selvfølge som tas for gitt, og som helt naturlig inngår i det daglige arbeidet, og som derfor kan være usynlig i dokumenteringen av oppgaver. Den tredje måten (3) man snakker om omsorg på, er omsorg som noe ikke-planlagt uten konkrete formål. Når det gjelder dokumentasjon, oppgir en styrer at de primært dokumenterer planlagte aktiviteter, og dermed forsvinner omsorgsbegrepet fra det dokumenterte arbeidet. Til slutt (4) omtales omsorg som en læringsaktivitet, for eksempel når man lærer barn å kle på seg selv og tar høyde for barnets utvikling og tempo.

Studien viser videre at barnehagelærerne bruker to strategier for å håndtere omsorgsoppgaver som oppleves som fysisk og mentalt belastende. Disse strategiene kaller forfatterne fluktstrategien (the escape strategy) og endringsstrategien (the transformation strategy). Eksempler på fluktstrategien er når pedagogene trekker seg fra situasjoner som er fysisk belastende, og når de snakker om omsorg ved hjelp av andre begreper, som barnepass. Endringsstrategien brukes når barnehagelærerne omtaler hverdagslige og trivielle oppgaver som lærings- eller kunnskapsprosesser.

På grunnlag av resultatene konkluderer forfatterne med at barnehagelærerne og styrernes måte å håndtere omsorg på primært er knyttet til planlagte og målrettede aktiviteter, samt at omsorgsaspektet er noe som barnehagelærerne og styrerne sjelden snakker om og har vanskelig for å sette ord på. Dette betyr også at omsorg opptrer som et flyktig begrep i dokumentasjonsarbeidet, og at det er vanskelig å dokumentere at man arbeider med omsorg.

Dataene er samlet inn i barnehager (preschools) i to svenske kommuner i 2013. Studiens empiriske materiale bygger på observasjoner av medarbeidermøter samt intervjuer med barnehagelærere (preschool teachers) og styrere (preschool managers). I alt er ni styrere og to barnehagelærere intervjuet, og forskerne har også deltatt i møter og diskusjoner med 14 barnehagelærere og to styrere. Alle deltakerne var kvinner. Notater og lydopptak ble deretter transskribert og skrevet om før materialet ble brukt i en tematisk innholdsanalyse.

Löfdahl, A. & Folke-Fichtelius, M. (2015). Preschool’s new suit: care in terms of learning and knowledge. Early Years 35(3), 260–272.