Entrepreneurial learning in Swedish preschools: possibilities for and constraints on children's active participation.

Formålet med studien er å undersøke om barn i barnehage får støtte og anerkjennelse i forsøket på å skape mening med verden, og i så fall hva som kjennetegner denne støtten. Bruken av uttrykket «å skape mening med verden» henviser til begrepet entreprenøriell læring (entrepreneurial learning), som betyr at barn lærer å utforske verden på en kreativ og selvstendig måte.

Generelt viser studien at selv om barnehagelærernes ambisjon er å oppfordre barna til entreprenørskap, gir ikke alltid aktivitetene i undersøkelsen og måten de er bygd opp på, barna mulighet til å være kreative. Forfatterne finner at det kan være vanskelig for barn å være kreative og utforskende i situasjoner hvor barnehagelærerne følger et forhåndsdefinert konsept eller har et bestemt mål for øye. Studien viser imidlertid også at det er mulig å skape rammer rundt en aktivitet, som bidrar til å fremme barns entreprenørielle kompetanse. Forfatterne konkluderer at det sentrale er hvordan barnehagelærerne legger til rette for aktiviteten. Hvis en aktivitet planlegges for stramt og med et altfor snevert formål, hindres barna i å agere fritt og selv finne frem til kreative løsninger.

I analysen beskrives tre forskjellige aktiviteter (én for hver barnehage), hvor barnas muligheter til å utfolde seg kreativt og aktivt gis vidt forskjellige rammer. Den første aktiviteten følger en svært spesifikk prosess, hvor alt skal skje i en bestemt rekkefølge. Barna skal sitte ved bordet, ikles en hvit kittel og briller og deretter jobbe med hver sin oppfinnelse, dvs. med de delene som er lagt frem av barnehagelærerne. Oppfinnelsen består av et stykke papp og forskjellige deler som limes på pappen. Barna peker på stedet hvor de vil feste noe, og får så hjelp av barnehagelæreren, som håndterer limpistolen. I en slik kontekst oppfordres barna til å arbeide individuelt med hjelp fra barnehagelærerne, men de hindres i å ta ytterligere initiativ og har kun begrenset mulighet til å påvirke eller endre aktiviteten.

Den andre situasjonen som analyseres, eksemplifiseres med tre aktiviteter, en dramaaktivitet, en styrt lek med LEGO og høytlesning. Dramaktiviteten er planlagt av barnehagelæreren og følger en bestemt historie og rekkefølge (historien om de tre små griser). Her får barna muligheten til å prøve forskjellige roller og utforske det å opptre, men innenfor gitte rammer. I de to andre aktivitetene har barna en høy grad av frihet til selv å styre leken og skape sine egne regler.

I den tredje og siste aktiviteten fremstår både barnas og de voksnes roller som fleksible, og barna har rike muligheter til å kontrollere aktiviteten selv. Til å begynne med ser barn og voksne i fellesskap på videoer, bilder og tegninger som er laget i forbindelse med et prosjekt om roboter. Barna kan selv klikke rundt mellom bildene på skjermen og komme med kommentarer eller presentere sine egne verk. Etter fellesseansen arbeider barna med sine egne verk. De voksne oppfordrer dem til å finne materialer selv, bruke limpistolen og i det hele tatt styre aktiviteten på egen hånd. I denne konteksten kan barna delta aktivt, men det er også greit å la være å delta eller velge å lage noe som ligger utenfor temaet for prosjektet. Denne friheten kan illustreres med en jente som ikke vil vise frem verkene sine, og som velger å lage en sommerfugl i stedet for robot, og som får støtte for valgene sine av de voksne. I analysen legges det vekt på at barnehagelærerne her ikke fremhever bestemte løsninger fremfor andre, men i stedet lar barna selv prøve forskjellige strategier og være nyskapende på egen hånd. I løpet av aktiviteten setter barnehagelærerne ord på begrepene som dukker opp, og oppfordrer barna til å dokumentere læringsprosessene sine selv.

Studien er utført i tre barnehager (preschools) som ifølge barnehagene selv arbeider i samsvar med en entreprenøriell tilnærming (entrepreneurial approach). I alt deltok ni barnehagelærere (preschool teachers) og barn i alderen 3 til 5 år i undersøkelsen. Datamaterialet består av videoopptak av aktiviteter som er rettet mot barnas entreprenørielle kompetanse. Analysen er basert på tre langvarige videoobservasjoner (60–120 minutter), én for hver barnehage.

Insulander, E., Ehrlin, A. & Sandberg, A. (2015). Entrepreneurial learning in Swedish preschools: possibilities for and constraints on children's active participation. Early Child Development and Care 185(10),1545-1555.