Family Income Dynamics, Early Childhood Education and Care, and Early Child Behaviour Problems in Norway.

Formålet med studien er å undersøke om inntektsforskjellene mellom familier er knyttet til endringer i barns atferdsvansker. Formålet er også å undersøke om det å gå i barnehage (Early Childhood Education and Care, ECEC) kan forebygge de potensielle negative virkningene som er forbundet med lav inntekt i barnefamilier.

Generelt viser resultatene at høyere familieinntekt (income-to-needs) var forbundet med færre atferdsvansker hos barn. Forfatterne finner dermed at barnehagen bidrar til å beskytte barn mot de potensielle negative virkningene (det vil si atferdsvansker) som er forbundet med å vokse opp i en familie med lav inntekt. Dette gjelder imidlertid kun internaliserte atferdsvansker.

Forfatterne finner at både internaliserte og eksternaliserte problemer hos barnet avtar når familiens inntekt (income-to-needs) er høyere. Internaliserte problemer bestod blant annet i at barnet var for avhengig av og klamret seg for mye til voksne, at barnet ble forstyrret av endringer i rutiner, samt at barnet var svært engstelig og nervøst. Eksternaliserte problemer bestod blant annet i at barnet ikke kunne konsentrere seg i lengre tid, at barnet skiftet raskt fra én aktivitet til en annen, samt at barnet slo andre barn og ofte begynte å slåss.

Forfatterne bruker data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som primært består av spørreskjemadata fra seks tidspunkt under graviditeten og etter fødselen. Under graviditeten ble data samlet inn i uke 17, 22 og 30. Etter fødselen ble data samlet inn i 6., 18., og 36. måned. I 2010 hadde ca. 90 000 mødre til ca. 100 000 barn fylt ut baseline-spørreskjemaet, noe som tilsvarer over 40 % av alle norske mødre som kunne delta i undersøkelsen.

Dataene omfattet blant annet informasjon om atferdsvansker og husholdningens inntekt. Atferdsvansker ble rapportert av barnets mor da barnet var 18 og 36 måneder gammelt. Husholdningens inntekt ble målt i forhold til familiens behov, det vil si at en familie med «inntekt i forhold til behov» (income-to-needs) som lå på et visst punkt, hadde en inntekt som tilsvarte fattigdomsgrensen. Var tallet lavere, hadde familien en inntekt som lå under fattigdomsgrensen. Var tallet høyere, hadde familien en inntekt som lå over fattigdomsgrensen.

Dataene omfattet også informasjon om barnehagetype. Denne informasjonen ble samlet inn da barnet var både 18 og 36 måneder. Da ble moren blant annet spurt om barnet ble passet hjemme av mor eller far, om det ble passet hjemme av en ukvalifisert dagmamma eller om det hadde barnehageplass (center care). Forskerne opprettet to dummy-variabler (dummy variables) i forbindelse med det daglige tilsynet av barnet, nemlig 1) hjemmepass (homecare) og 2) familiepass og ukvalifisert pass. Den utelatte kategorien var barnehageplass.

Zachrisson, H.D. & Dearing, E. (2015). Family Income Dynamics, Early Childhood Education and Care, and Early Child Behaviour Problems in Norway. Child Development 86(2), 425-440.