One-to three-year-old children’s experience of subjective wellbeing in day care.

Studien ønsker å bidra med perspektiver på og kunnskap om hva som fremmer trivsel og velvære (wellbeing) blant norske barnehagebarn i 1–3-årsalderen sett fra barnets ståsted, og i hvilke situasjoner og sammenhenger småbarn opplever velvære i barnehagen.

Analysen identifiserer to hovedtemaer i tilknytning til barns trivsel og velvære i barnehagen, nemlig sosiale relasjoner og individuell, konsentrert lek og utforskning. Sosiale relasjoner omfatter tre undertemaer: positive voksen–barn-relasjoner, fellesskap og positive barn–barn-relasjoner. Overordnet viser resultatene at 1–3-åringer i barnehagen opplever glede og velvære når de deltar i sosialt samspill med andre barn og voksne, og når de er dypt konsentrert om lek og utforskning på egen hånd. Forfatterne konkluderer med at personalets evne til å skape et rom preget av høy sensitivitet og responsivitet er viktig for barnas trivsel og velvære. Barnas trivsel og velvære er også avhengig av om de ses, forstås og anerkjennes som selvstendige individer med egne intensjoner, behov og preferanser. At de har innflytelse på situasjoner bidrar dermed til at de opplever velvære og trives i barnehagen. Videre konkluderer forfatterne med at studiens observasjonsmetode kan bidra til å utvikle nye perspektiver på barns velvære og trivsel. Til slutt bekrefter studien tidligere forskning, som understreker hvor viktig det er for barnas trivsel og velvære at de inngår i sosiale relasjoner. Samtidig utvider studien begrepet velvære ved å inkludere kategorier som involvering, dyp konsentrasjon og flyt (flow).

Undersøkelsen tar utgangspunkt i observasjoner av 18 barn i alderen 15–38 måneder i ni barnehager. Observasjonene er på to ganger 30 minutter per barn og baseres på forskerens opplevelse av barnets uttrykk for for eksempel glede (enjoyment) og velvære (wellbeing) i samspill med andre barn og/eller voksne. Tegn på dette kan være smil, latter, bevegelse, øyenbevegelse, kroppslige uttrykk, ansiktsmimikk, språk og ikke-verbale uttrykk. Observasjonsmetoden søker å fremheve barnets perspektiv og opplevelser (fenomenologisk orientert) ved å trekke inn observatørens perspektiv og sanselighet. Observasjonene er transkribert og kodet for å dele de forskjellige tegnene inn i glede og velvære. Resultatet er en kategorisering og underkategorisering av situasjonene og sammenhengene hvor barn opplever velvære.

Seland, M., Sandseter, E.B.H. & Bratterud, Å. (2015). One-to three-year-old children’s experience of subjective wellbeing in day care. Contemporary Issues in Early Childhood 16(1), 70-83.