A Survey of Swedish Teachers’ Concerns for Preschool Children at Risk of Maltreatment.

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehageansatte er oppmerksomme på barn som er i faresonen for mishandling i hjemmet, og hvordan disse barna tas hånd om i barnehagen.

Analysen tar utgangspunkt i fire kategorier når det gjelder personalets bekymring for hjemmet: a) ingen bekymring, b) nyoppstått bekymring, c) tidligere bekymring samt d) vedvarende bekymring. Analysen viser at det er en sammenheng mellom personalets bekymringer for hjemmesituasjonen og barnets trivsel og utvikling i barnehagen: Vedvarende bekymring for barnas hjemmesituasjon assosieres med en høyere grad av bekymring for barnets utvikling og trivsel fra personalets side. Dessuten henger sosialdemografiske vilkår som lav inntekt, foreldrenes utdanningsnivå samt en høyere andel barn født utenfor Sverige sammen med personalets vedvarende bekymring. Det er ingen signifikant sammenheng mellom kjønn og de fire kategoriene. Videre viser resultatene at personalet rapporterte om økende bekymring for alle aspekter ved barnets trivsel og utvikling når det oppstod bekymring for hjemmesituasjonen. Analysen viser også at det er en sammenheng mellom varigheten og intensiteten på personalets bekymringer: Vedvarende bekymring ble assosiert med bekymringer av mer intens karakter enn ved de øvrige kategoriene. Personalet ga uttrykk for at samarbeidet med foreldrene var mye bedre når de ikke var bekymret for barnets hjemmesituasjon, mens samarbeidsforholdet ble forverret når bekymringen for hjemmesituasjonen var langvarig.

Forfatterne konkluderer med at personalets bekymring for barnets hjemmesituasjon henger sammen med svært mange aspekter ved barnets trivsel og utvikling samt med forskjellige aspekter ved kontakten mellom barnehagen, personalet og foreldrene. Videre konkluderer de med at andelen barn som har behov for spesiell hjelp, er høyest i gruppen barn som er gjenstand for vedvarende bekymring. Vedvarende bekymring for hjemmesituasjonen øker sannsynligheten for bekymringsmeldinger, men samtidig er det svært få tilfeller som ender med bekymringsmelding.

Datamaterialet stammer fra den større svenske SOFIA-studien (Social Och Fysisk utveckling, Insatser och Anpassning), som følger barn som er født i perioden 2005–2007 og går i barnehage i Karlstads kommune. Dataene består av spørreskjemaer som er besvart av barnehagelærere, barnehagestyrere (preschool teachers, principals of the preschool departments) og foreldrene til i alt 2017 barn. Den statistiske analysen er delt inn i følgende tre trinn: (1) identifikasjon av endringer i personalets (preschool staffs’) bekymringer om hjemmet, (2) analyse av sammenhenger mellom hjemmesituasjonen, sosialdemografisk bakgrunn, personalets bekymringer for barnas trivsel og utvikling samt personalets oppfatning av samarbeidet med foreldrene og (3) et estimat på utbredelsen av behovet for spesiell støtte i barnehagen og bekymringsmeldinger til barnevernet.

Svensson, B., Andershed, H. & Janson, S. (2015). A Survey of Swedish Teachers’ Concerns for Preschool Children at Risk of Maltreatment. Early Childhood Education Journal 43(6), 495-503.