Special Educational Needs and Support Provisions in Swedish Preschools. A Multiple-Case Study.

Formålet med studien er å undersøke hvordan svenske aldersintegrerte barnehager og spesialbarnehager (comprehensive and specialised preschools) som har innført en eller annen form for inkluderende pedagogikk, på forskjellig vis imøtekommer barns individuelle behov og ferdigheter. Forfatterne søker å beskrive de inkluderende støttetiltakene barnehagene bruker for å støtte barnas sosiale deltakelses- og læringsmuligheter. Avslutningsvis undersøker studien forskjellen mellom de utvalgte barnehagene med hensyn til disse støttetiltakene.

I presentasjonen av resultatene deles barna inn i tre grupper: (1) barn med støttebehov, (2) barn med høye støttebehov og (3) barn med svært høye støttebehov. Ut fra disse grupperingene konkluderer studien med at det synes å være mulig å inkludere barn med svært høye støttebehov i aldersintegrerte barnehager. Det ser ut til at særlig de jevnaldrende barnas støttende roller og funksjoner har potensial til å lette de praktiske aspektene ved et vellykket inkluderingsarbeid. Resultatene av studien peker for eksempel på at økt bruk av støtte fra jevnaldrende kan ha en positiv innflytelse på barnas oppfatning av tilhørighet og deres generelle velbefinnende.

Resultatene tyder videre på barn med spesielle behov varierer med hensyn til behov og ferdigheter. Dette nyanserer forståelsen av barnehagenes inkluderende funksjoner, da det kan føre til ulike grader av krav til barnehagenes støttefunksjoner. I tillegg tyder funnene i studien på at barn med spesielle behov kan kreve støtte både fra de fysiske omgivelsene og fra jevnaldrende i hverdagens aktiviteter, enten disse foregår i aldersintegrerte barnehager eller i spesialbarnehager. Forfatterne mener derfor at dette bør tas i betraktning i utformingen og gjennomføringen av inkluderende barnehager i fremtiden.

Studien tar form av en casestudie med 56 barn fra åtte barnehager i fire svenske kommuner. Disse barnehagene ble valgt ut på bakgrunn av en rekke parametere som var fastsatt for å sikre høyest mulig variasjon. Det var for eksempel et krav at barnehagene hadde barn med og uten spesielle behov (special educational needs), og at disse representerte forskjellige sosioøkonomiske bakgrunner. Datainnsamlingen består av observasjoner, intervjuer og spørreskjemaer, noe som gir studien både en kvalitativ og en kvantitativ orientering. Til sammen omfattet undersøkelsen 29 pedagogiske praktikere – blant annet barnehagelærere (teachers), barnepassere (child minders), assistenter (teaching assistants) og en logoped (speech and language therapist) - som ga uttrykk for synspunktene sine i åtte gruppeintervjuer.

Lundqvist, J., Westling, M.A. & Siljehag, E. (2015). Special Educational Needs and Support Provisions in Swedish Preschools. A Multiple-Case Study. International Journal of Early Childhood Special Education 7(2), 270-290.