Gender and technology in free play in Swedish early childhood education.

Formålet med studien er å undersøke hvordan henholdsvis jenter og gutter utforsker og lærer om teknikk (technology), for eksempel å bygge konstruksjoner med klosser eller lage veisystemer i sandkassen. I tillegg til å utforske gutter og jenters tilnærming til tekniske aktiviteter ser forfatterne nærmere på hvordan det pedagogiske personalet i to barnehager samhandler med barna i fri lek med et teknisk innhold, for eksempel når barna forsøker å bygge en hytte inne på avdelingen. Til slutt søker de kunnskap om det pedagogiske personalets forståelse av kjønn og hvordan kjønn preger barnas tilnærming til teknikk.

Ifølge forfatterne tyder studien på at barnas valg av leker og leketøy gjenspeiler tradisjonelle kjønnsroller. Guttene leker for eksempel mer med det som karakteriseres som «typiske gutteleketøy», for eksempel biler og kraner. Kjønnsforskjellene i barnas lek er langt mer uttalte blant de eldste barna i 5–6-årsalderen, som i høyere grad enn de yngre barna organiserer seg i gutte- og jentegrupper og beskjeftiger seg med det forfatterne kaller «gutte- og jenteleker». Forfatterne beskriver videre hvordan jenter og gutter griper an og håndterer teknikk på forskjellige måter. Jentene har oftere et bestemt mål med å bruke teknikk. De bygger for eksempel noe som skal brukes i leken, dvs. at teknikk og konstruksjon som oftest fungerer som en bibeskjeftigelse til den egentlige leken. Guttene tildeler derimot teknikk en sentral plass i leken, og det å bygge blir et mål i seg selv.

Når det gjelder personalets forståelse av kjønn og teknikk, tegner studien et motsetningsfylt bilde. Enkelte medlemmer av personalet gir uttrykk for at de ikke ser noen forskjeller mellom teknikkens rolle i gutter og jenters lek, mens andre forteller at det er lett å se forskjeller, både med hensyn til hva gutter og jenter leker med, og hvordan de leker. Personalets fortellinger tegner et bilde av at teknikk lettere knyttes til guttenes lek, mens det ser ut til at jentene har et mindre utvalg av tekniske aktiviteter til rådighet.

Forfatterne finner at personalet samhandler med barna på to måter i den frie tekniske leken: aktivt eller passivt. Videoopptakene viser at fri lek med teknikk ofte ser ut til å foregå uten innblanding fra de voksne. Barna arbeider alene eller i fellesskap med å løse forskjellige problemer og utvikle ideer. Slik forfatterne ser det, er potensialet for læring større når personalet aktivt går inn og støtter barna i den tekniske leken, enn når barna overlates til seg selv. I den grad personalet støtter barnas tekniske lek, viser studien at de oppfører seg forskjellig overfor gutter og jenter. De er heller ikke like aktive når det gjelder å støtte fri lek med teknikk blant de større barna, og barn som ikke søker teknisk lek på egen hånd, blir ikke oppfordret til det. Til slutt trekker forfatterne frem at personalet bare i et begrenset omfang aktivt går inn for å gi jenter og gutter like muligheter til å utforske og bruke materialer og leketøy som ikke er kjønnsstereotype.

Studiens avsluttende konklusjon er at teknikk bidrar til å opprettholde kjønnsstereotypier som allerede finns blant barna og personalet i barnehagen. I den forbindelse understreker forfatterne hvor viktig det er at barnehagepersonalet får en dypere forståelse for kjønn og teknikk og for hvordan barnehagen kan skape like muligheter for gutter og jenter når det gjelder å utforske teknikk.

Studien er basert på kvalitative data bestående av videoopptak av utvalgte situasjoner i to barnehager (förskola), uformelle samtaler med personale og barn samt feltnotater. Videoopptakene konsentrerer seg om barnas frie lek med teknikk, både inne og ute, og omfatter både individuelle og kollektive aktiviteter. Barna som ble observert, var primært i 3–6 årsalderen. De to utvalgte barnehagene tar imot barn i alderen 1–6 år og ligger i en større kommune i det sørlige Sverige, hvor byrådet har vedtatt at vitenskap og teknikk skal være et sentralt utviklingsområde i barnehagen. Den ene barnehagen har i alt 120 barn fordelt på tre avdelinger. Her er de i oppstartsfasen av et prosjekt om teknikk i hverdagen. Oppgaven med å arbeide med teknikk med barna er tildelt én enkelt medarbeider, som samtidig har ansvar for å gi resten av personalet mer kunnskap på området. Den andre barnehagen har i alt ca. 45 barn fordelt på to avdelinger. Her har personalet et generelt ansvar for å arbeide med teknikk i samsvar med kommunens retningslinjer og den svenske rammeplanen for barnehager.

Hallström, J., Elvstrand, H. & Hellberg, K. (2015). Gender and technology in free play in Swedish early childhood education. International journal of technology and design education 25(2),137-149.