Perspectives on Entrepreneurial Learning in the Early Years of Education.

I 2009 besluttet den svenske regjeringen at arbeidet med å fremme barn og unges entreprenørielle kompetanse skulle foregå i hele det offentlige utdanningssystemet – fra barnehage til videregående utdanning. Entreprenøriell læring er altså et relativt nytt fenomen i en svensk barnehagekontekst. Utgangspunktet for studien er en grunnleggende antakelse om at gjennomføringen av rammeplanbaserte krav og tiltak er betinget av den meningen de berørte praktikerne tilskriver dem. Formålet med denne studien er derfor å undersøke hvordan barnehagelærere og lærere (pre- and primary school teachers) i svenske barnehager (preschools) og skoler (schools) forstår entreprenøriell læring og dermed nyansere den eksisterende kunnskapen om hvordan barnehagelærere omsetter slik læring i praksis.

Generelt viser studien at det pedagogiske personalets forståelse av entreprenøriell læ-ring er betinget av konteksten de befinner seg i. Funnene i studien kan deles inn i tre analytiske kategorier, som springer ut av praktikernes oppfatninger av konseptet. Den første kategorien (entrepreneurial learning as entrepreneurship) viser hvordan det pedagogiske personalet søker å fremme barnas entreprenørielle kompetanse ved å legge til rette for samarbeidsbaserte aktiviteter som er rettet mot den virkelige verden. Dette illustreres med en musikalprosess hvor foreldre og andre interessenter inviteres til å være publikum. Den andre kategorien (entrepreneurial learning as science and technology) springer ut av forståelsen av entreprenørkonseptet som noe nyskapende. Her viser studien blant annet hvordan praktikerne utfordrer barna til å anta rollen som oppfinnere, noe som inspirerer dem til å ta individuelle valg fremfor å kopiere atferden til de andre barna. Den tredje kategorien (entrepreneurial learning as personal development) viser at praktikerne setter i gang entreprenørorienterte prosesser for å stimulere barnas kompetanse når det gjelder kreativitet, fantasi, selvtillit og det sosiale. Et eksempel på slike prosesser er dramaøvelser hvor barna forberedes til å stå frem og opptre foran et publikum.

Studien er basert på en etnografisk tilnærming. Dataene er samlet inn ved hjelp av en «stimulated recall»-metode, hvor utgangspunktet for de gjennomførte intervjuene er videoopptak av informantenes egen praksis. Ved hjelp av denne metoden inviteres informantene til å gi uttrykk for hvordan de oppfatter og forstår fenomenet som utforskes. Datainnsamlingen fant sted i Sverige i 2014 og omfattet både praktikere og barn fra barnehager og skoler. Datagrunnlaget består av empiri fra tre barnehager med barn i alderen 3–5 år og to grunnskoler med barn fra en svensk førskoleklasse (preschool-class) til og med tredje klasse. Datainnsamlingen ble supplert med semistrukturerte intervjuer, hvor informantene ble bedt om å svare på en rekke åpne spørsmål om entreprenøriell læring. I tillegg ble de presentert for videoopptak av egen praksis og bedt om å gi uttrykk for hvordan de oppfattet spesifikke praksissituasjoner. Artikkelforfatterne har gransket datagrunnlaget hver for seg, og disse granskningene førte til konstruksjonen av de analytiske kategoriene som presenteres.

Ehrlin, A., Insulander, E. & Sandberg, A. (2015). Perspectives on Entrepreneurial Learning in the Early Years of Education. Journal of Education and Human Development 4(3), 40-58.