Entrepreneurial Learning in Education: Preschool as a Take-Off for the Entrepreneurial Self.

Formålet med studien er å undersøke hvilken pedagogisk praksis som støtter eller hindrer utviklingen av entreprenøriell kompetanse (entrepreneurial skills) blant barn i en svensk barnehage (preschool). I tillegg til å se nærmere på hva som kjennetegner selve entreprenørfenomenet, undersøker studien ulike måter å forstå konseptet på. På den måten ønsker forfatterne å lære mer om hvordan man kan stimulere til en entreprenørkultur i barnehagen. Ønsket om å skape en dypere forståelse for hvordan man kan utvikle en entreprenørorientert praksis, henger sammen med at svenske barnehager i økende grad forventes å fremme entreprenøriell kompetanse hos barna. Videre ønsker forfatterne å nyansere den samfunnsmessige debatten om tidlig entreprenørfremmende pedagogisk innsats, og de stiller spørsmål ved om masseproduksjonen av entreprenører er en ønskelig eller nødvendig utvikling i fremtiden.

Resultatene av studien presenteres under fire hovedtemaer, som på forskjellig vis er knyttet til entreprenørfenomenet. Temaene, som gjenspeiler gjennomgående tendenser i det samlede datamaterialet, er som følger: (1) løpende refleksjon, (2) aktiv deltakelse, (3) meningsfulle læringssituasjoner og (4) tolerant atmosfære. Under temaet «løpende refleksjon» viser studien blant annet at barnehagelærernes beskjeftigelse med entreprenørtemaet har påvirket arbeidsmetodene deres. Samtidig gir barnehagelærerne uttrykk for at prosessen har motivert dem til å reflektere kritisk over egen praksis i forskjellige læringssituasjoner i høyere grad enn før. Temaet «aktiv deltakelse» fanger opp forholdet mellom voksen- og barnestyrte aktiviteter. Studien viser at barnestyrte aktiviteter har en positiv innvirkning på utviklingen av barns entreprenørielle kompetanse. Et annet sentralt aspekt ved barns tilegnelse av entreprenøriell kompetanse handler om å skape «meningsfulle læringssituasjoner». Her viser studien for eksempel at aktiviteter som primært settes i gang etter barnas egen vilje og interesse, har en positiv innvirkning på tilegnelsen av entreprenørorientert læring. Til slutt trekker forfatterne frem temaet «tolerant atmosfære», som antas å ha betydning for både barnas og barnehagelærernes daglige trivsel. Når det gjelder stimuleringen av barnas entreprenørielle kompetanse, går det frem at etableringen av åpne miljøer med rom for eksperimentell utfoldelse i særlig grad synes å påvirke læringsutbyttet positivt. Avslutningsvis peker studien på en rekke situasjoner som er mindre vellykkede når det gjelder å stimulere barns entreprenørielle kompetanse. Disse situasjonene eksemplifiseres av praksis som kjennetegnes av en ureflektert og rutinepreget pedagogisk innsats.

Studien tar form av en casestudie med fem barnehagelærere (preschool teachers) fra en svensk barnehage. Alle deltakerne er kvinner med yrkeserfaring som spenner fra 13 til 30 år. Deltakerne ble rekruttert i forlengelsen av et kurs om barns entreprenørielle kompetanse. Under datainnsamlingen ble deltakerne bedt om å svare på et spørreskjema, og etterpå ble det gjennomført et kvalitativt dybdeintervju med én av dem. Intervjuet ble supplert med videoopptak, som barnehagelæreren hele tiden ble bedt om å ta stilling til.

Axelsson, K., Hägglund, S. & Sandberg, A. (2015). Entrepreneurial Learning in Education: Preschool as a Take-Off for the Entrepreneurial Self. Journal of Education and Training 2(2), 40-58.