I spänningsfältet mellan kontroll och utveckling. En policystudie av systematiskt kvalitetsarbete i kommunen, förskolan och fritidshemmet.

Det overordnede formålet med avhandlingen er å utforske hvordan systematisk kvalitetsarbeid (Systematic Quality Development Work, SDQW) organiseres i kommunene, dvs. hvordan arbeidet gjennomføres (enactment) i praksis. Mer spesifikt er målet å få kunnskap om nøkkelpersonene som deltar i kompetansetiltaket «Kvalitetsarbeid i barnehager» (Kvalitätsarbete i förskolan), dvs. hvilke strategier de bruker, og hvilke hindringer de kan stå overfor som følge av motstridende interesser blant ulike aktører i kvalitetsarbeidet.

Avhandlingen viser at kommunens nøkkelpersoner er personer som evner å omsette kvalitet til praksis, og som altså fungerer som bindeledd mellom regjeringens intensjoner, kommunale strategier og arbeidet i barnehagen. Studien viser at to forhold skapte spenninger i arbeidet med det systematiske kvalitetsarbeidet: (1) skolenes og barnehagenes ulike prestasjoner i arbeidet med målsetninger og (2) ulike perspektiver på kvalitet når det gjaldt arbeidet med kontroll og utvikling. Nøkkelpersonene hadde forskjellige forutsetninger for og ressurser til å gjennomføre arbeidet. De nøkkelpersonene som ikke klarte å mobilisere de rette nettverkene og redskapene, kan ikke sies å ha god kompetanse når det gjaldt å omsette kvalitetsarbeidet i praksis. På den måten er nøkkelpersonenes evner viktigere enn faglig bakgrunn. Nøkkelpersonene peker på at forskjellige interessekonflikter gjør det vanskelig å gjennomføre kvalitetsarbeidet. Dermed var det viktig for nøkkelpersonene å forene de forskjellige aktørene og på den måten stabilisere kvalitetsarbeidet. I den sammenhengen var det viktig for nøkkelpersonene å ha kjennskap til konteksten eller å kunne mobilisere andre aktører med kjennskap til konteksten. Studien viser også at nøkkelpersonene stod overfor en annen utfordring, nemlig at det var forskjellige perspektiver på kvaliteten i kontrollarbeidet. Kvalitetsarbeidet krevde ofte tålmodighet hos nøkkelpersonene. Det kunne ta lang tid å oppfylle intensjonene med arbeidet. En stor oppgave for nøkkelpersonene var å diskutere idéen om kvalitet med aktørene og skape arenaer og fora hvor disse diskusjonene kunne finne sted.

Datamaterialet består av intervjuer, observasjoner og policydokumenter. I alt deltok 28 informanter fra 14 svenske kommuner: 4 barnehagelærere (förskollärare), 13 styrere (rektorer/förskolechefer), 2 kvalitetskoordinatorer (kvalitetssamordnare), 5 utviklingsledere (utvecklingsledare/sekreterare), 2 spesialpedagoger (special-pedagoger), 1 planleggingsleder (planeringsledare) og 1 sjefsekretær (chefsadministratör). De respektive kommunene hadde utnevnt nøkkelpersoner i kommunens kvalitetsarbeid på barnehageområdet (förskolan) som informanter. Intervjuene med informantene foregikk over telefon, mens observasjonene ble gjennomført på seminarer og på veiledningstidspunkt tre–fire ganger i året. Dataene ble analysert ved hjelp av en abduktiv tilnærming. I den første fasen ble datamaterialet delt inn i fire forskjellige kontekster: situert, profesjonell, materiell og ekstern kontekst. Denne inndelingen gjorde det mulig å analysere dataene og identifisere forskjellige temaer. Studien omfatter også systematisk kvalitetsarbeid i skolefritidsordninger (fritidshem), men denne delen er utelatt i dette sammendraget.

Lager, K. (2015). I spänningsfältet mellan kontroll och utveckling. En policystudie av systematiskt kvalitetsarbete i kommunen, förskolan och fritidshemmet. Akademisk avhandling. Göteborgs universitet.