Förskolan, barnen och framtiden.

Det overordnede formålet med studien er å tilføre kunnskap og bidra til offentlige debatter om hvorvidt det er bra for svenske barn å gå i barnehage eller ikke. På bakgrunn av disse debattene søker forfatteren å kartlegge og presentere relevante nordiske studier som undersøker hvilken effekt barnehagen har på barns velferd og utvikling ut fra en rekke fastsatte kriterier.

På bakgrunn av resultatene av kartleggingen konkluderer forfatteren med at barnehagen – med den utformingen som finnes i de nordiske landene – synes å ha gjennomgående positive effekter på barn. Ifølge forfatteren kan de positive effektene muligens forklares med den – internasjonalt sett – høye personaltettheten og den store andelen barnehagelærere som jobber i barnehagene i de nordiske landene.

Kategorien «barnehagens effekt på barnets kognitive evner, skoleprestasjoner og lengden på skolegangen» omfatter i alt seks studier, som alle viser positive effekter. I noen av disse studiene går det frem at barnehagen har en tydeligere positiv effekt på jenter og på barn av foreldre med kort utdanning eller lav inntekt. Kategorien «effekter på inntekt i voksen alder» omfatter to studier, og begge disse viser at effektene av barnehagen er positive. Fire av studiene i kartleggingen analyserer «barnehagens effekt på forekomsten av psykiske problemer». Ingen av disse finner noen garantert effekt av barnehagen, verken positiv eller negativ. Én enkelt studie viser imidlertid at tilgang til barnehage reduserer forekomsten av atferdsproblemer blant gutter av lavtutdannede foreldre. Til slutt viser kartleggingen at bare én enkelt studie analyserer «sammenhengen mellom barnehagens utforming og barnets skoleprestasjoner ved 16-årsalderen». Denne studien peker på at flere menn og en høyere andel av pedagogisk utdannet personale i barnehagen gagner barnas skoleprestasjoner.

Avslutningsvis trekker forfatteren frem at 11 av de i alt 13 studiene er analyser av naturlige eksperimenter, mens to er kohortstudier. Samtlige studier ble utført i Danmark og Norge, og de fleste studiene ble utført av økonomer.

Forfatteren har søkt etter relevante studier, dvs. studier som undersøker hvilken effekt barnehagen har på barns velferd og utvikling, i databasene Google Scholar og PubMed. Søket er begrenset til studier publisert i perioden 2005–2015. Studienes relevanskriterier er at de er utført i et nordisk land, rapporterer originale data, er designet som naturlige eksperimenter eller kohortstudier med spesielt fokus på barnehagens effekt på barns velferd og utvikling, samt at de kontrollerer for bakgrunnsfaktorer som kan påvirke resultatene av studien, som foreldrenes utdanning og inntekt. I alt ble 13 relevante studier tatt med i den videre analysen, hvor de ble kategorisert og strukturert under følgende fire hovedtemaer: (1) barnehagens effekt på barnets kognitive evner, skoleprestasjoner og lengden på skolegangen, (2) barnehagens effekt på inntekt i voksen alder, (3) barnehagens effekt på forekomst av psykiske problemer som atferds- og følelsesproblemer og (4) sammenhengen mellom barnehagens utforming og barnets skoleprestasjoner ved 16-årsalderen.

Bremberg, S. (2015). Förskolan, barnen och framtiden. Tankeverksamheten inom Arbetarrörelsen i Göteborg.