”Språkkompetanse hos 4-åringer som har gått i barnehage. Foreløpige resultater fra forskningsprojektet Barns sociale utvikling.”

Undersøkelsen har tre formål: 1) å undersøke sammenhengen mellom barnas språklige kompetanse og antallet år de har gått i barnehage, 2) å undersøke om barn som er spesielt i faresonen for å bli sosialt utsatt, har særskilt nytte av å gå i barnehage, og 3) å undersøke sammenhengen mellom språklig kompetanse og noen strukturelle kvalitetsparametre, som barnegruppens størrelse og alderssammensetningen i gruppen.

Studien viser at det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge barnet har gått i barnehage, og barnets språklige ferdigheter når det har blitt fire år. Denne sammenhengen gjelder imidlertid bare for gutter. Effektene er ganske store. Gutter som har gått minst tre år i barnehage, klarer seg over et halvt standardavvik bedre enn gutter som har gått mellom null og ett år i barnehage. For jentene er det ikke noen entydig sammenheng. Samlet sett er analysene beheftet med vesentlig statistisk usikkerhet. De angitte sammenhengene må derfor ses i lys av dette, det vil si som tendenser snarere enn klare statistiske sammenhenger.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt barnehage er spesielt viktig for sosialt utsatte barn, viser analysene at disse barna har særskilt nytte av å komme tidligere i barnehage sammenlignet med ikke utsatte barn. Analysene er imidlertid beheftet med stor statistisk usikkerhet, det vil si at det ikke er noen tydelige statistiske sammenhenger.

Studien ser også på om det er en sammenheng mellom språklig kompetanse og strukturelle kvalitetsparametre. De strukturelle kvalitetsparametrene er begrenset til barnegruppens størrelse og alderssammensetningen i gruppen. Analysene viser at det ikke er en sammenheng mellom alderssammensetningen i gruppen og barnas språklige kompetanse i fireårsalderen. For gutter er det imidlertid en svak statistisk positiv sammenheng mellom språklig kompetanse og gruppestørrelse: Jo større barnegruppen er, desto bedre er guttenes språklige ferdigheter. Merk at denne sammenhengen kan være knyttet til andre strukturelle kvalitetsparametre som varierer på tvers av barnehager, men som det ikke er kontrollert for i analysen.

Undersøkelsen er basert på data fra forskningsprosjektet «Barns sosiale utvikling». Dette er en longitudinell studie som siden 2006 har fulgt 1157 barn (558 jenter og 559 gutter) i 5 norske kommuner (Porsgrunn, Skien, Bamble, Tinn og Drammen). Dataene bygger blant annet på årlige intervjuer med foreldrene. Det første intervjuet fant sted da barna var seks måneder gamle. Da de var fire år, ble de testet for språklige ferdigheter, motorisk utvikling og selvregulering. Foreldrene svarte også på når barnet deres hadde begynt i barnehage. I tillegg inngår et stort antall bakgrunnsvariabler, som foreldrenes utdanningsnivå, etnisitet, mental helse, boligforhold og mottak av sosiale ytelser. På grunnlag av disse variablene er det laget en indeks for sosial utsatthet.

I hovedanalysen undersøker studien sammenhengen mellom hvor lenge det fire år gamle barnet har gått i barnehage, og barnets språklige ferdigheter. Sammenligningen gjøres ved hjelp av en statistisk matching som har til formål å sammenligne barn som er like bortsett fra at noen av dem har gått kortere tid i barnehage enn andre. På den måten kan man undersøke om en eventuell forskjell i språklige ferdigheter skyldes en forskjell i hvor lenge barna har gått i barnehage. Jenter og gutter analyseres hver for seg.

Zachrisson, H.D., Dearing, E., Zambrana, I.M., Nærde, A. (2014). ”Språkkompetanse hos 4-åringer som har gått i barnehage. Foreløpige resultater fra forskningsprojektet Barns sociale utvikling.” Rapport til Utdanningsdirektoratet. Oslo: Atferdssenteret.