Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan organiseringen av dagligdagse barnehageaktiviteter og strukturen i slike aktiviteter påvirker flerspråklige barns mulighet til å lære og bruke det svenske språket. Oppmerksomheten er rettet mot de små barna, det vil si i alderen 1–3 år. Studien stiller to spesifikke forskningsspørsmål: 1) Hva kjennetegner aktivitetene som barna deltar kommunikativt i? 2) Hva kjennetegner barnehagelærernes styring av og deltakelse i disse aktivitetene?
Resultat
Studien viser at barna tilbys ulike muligheter for språklæring og kommunikasjon gjennom aktivitetene, og at aktivitetene skiller seg fra hverandre for eksempel med hensyn til gruppestørrelse og barnehagelærernes grad av styring. Artikkelen gir tre eksempler på hvordan kommunikasjonen barn imellom og mellom barn og voksne kan foregå på ulike måter som bidrar til språkutviklingen hos flerspråklige barn.
Det første eksemplet er en aktivitet i en større gruppe der barnehagelærerne styrer relativt mye, og der barna får mulighet til å utvikle kunnskap om svenske ord og begreper. Barnehagelærerne stiller spørsmål til barna om begreper og forklarer begrepene i en kontekst med en tydelig struktur (organisert rundt en sang og teksten i den). Barnehagelærerne tar i bruk både verbale og nonverbale ressurser (som mimikk og bevegelser) for å kommunisere, noe som ifølge forfatterne ser ut til å være viktig for å kunne inkludere barn med ulik språkkompetanse, erfaring og kunnskap i gruppeaktiviteter.
I det andre eksemplet foregår kommunikasjonen i en mindre gruppe i forbindelse med et måltid. Her er barnehagelæreren mindre styrende, men tilstedeværende. Organiseringen av måltidssituasjonen, det vil si det forhold at barna og barnehagelærerne spiser sammen, gjør det mulig for barnehagelærerne å veilede barnas kommunikasjon ved å stille spørsmål mens barna kommuniserer med hverandre. Barnehagelærernes spørsmål skaper muligheter for å introdusere nye begreper til barna.
Det tredje eksemplet er hentet fra aktivitet og kommunikasjon som foregår barna imellom uten barnehagelærere. Det dreier seg om tre barn som har bosnisk som morsmål, og som snakker sammen på en blanding av bosnisk og svensk. De bruker en svensk sang som synges i barnehagen, som en felles ressurs i kommunikasjonen seg imellom. I denne formen for aktivitet og kommunikasjon introduseres ikke nye ord og begreper.
Alle de tre eksemplene viser hvordan ulike dagligdagse aktiviteter bidrar til flerspråklige barns språkutvikling. Eksemplene viser også at de enkelte aktivitetene bidrar på forskjellig måte, men at fellesaktiviteter som sang, måltider og lek er avgjørende for læringen.
Design
Studien er basert på data fra videoobservasjoner i åtte barnehager, seks med barn i 1–3-årsalderen og to med barn i 1–5 årsalderen. Barna i disse barnehagene snakket andre språk enn svensk hjemme, for eksempel bosnisk, bulgarsk, engelsk, finsk, kurdisk, persisk og tysk. Resultatene i artikkelen er basert på observasjoner i tre av barnehagene. Artikkelen tar utgangspunkt i observasjoner av tre spesifikke barn. Disse observasjonene illustrerer tre forskjellige situasjoner med kommunikasjon og dermed med et læringspotensial. Videoobservasjonene viser det forfatterne kaller kommunikative aktiviteter, der barna deltar med språket i samspill med de andre barna og med barnehagelærerne. De tre typene aktiviteter med de tre utvalgte barna som presenteres i artikkelen, er hentet fra én situasjon der en stor gruppe barn styres av en barnehagelærer, én situasjon der det deltar en liten gruppe barn og én barnehagelærer, og én situasjon der tre barn kommuniserer på egen hånd. Forfatterne har anlagt et sosiokulturelt perspektiv for å belyse samspillet og kommunikasjonen barn imellom og mellom barn og voksne.
Referanser
Kultti A., & Samuelsson, I. P. (2014). ”Guided participation and communication practices in multilingual toddler groups”. I: Harrison, L. J., & Sumsion, J. Lived Spaces of Infant-Toddler Education and Care – Exploring Diverse Perspectives on Theory, Research and Practice, Springer: Dordrecht.
Oppdragsgiver
Vetenskapsrådet