Individuella utvecklingsplaner för yngre barn i Sverige: Ett kritiskt ämnesdidaktiskt perspektiv.

Studiens formål er å analysere målene for og innholdet i de individuelle utviklingsplanene (IDP)

i barnehager (barn under seks år) og i førskoleklasser (seksårige barn). Studien undersøker blant annet hva slags innhold som blir valgt og satt sammen i utviklingsplanene for barnehage- og førskolebarn, hvordan innholdet blir overført mellom stat og individ, og hvordan innholdet blir fortolket i forhold til rom, alder, kjønn og etnisitet.

Studien undersøker læreplaner og deler dem inn i tre typer, avhengig av hvilke barn som inngår i planene:

barn som får læreplaner med akademisk innhold – de sosialt sterke barna med svenske foreldre i "ensartede (velstående) områder"

barn som er dårligere sosialt stilt, og der det primære innholdet blir svensk og det å utvikle seg sosialt – fra mindre ensartede byområder med større sosialt mangfold

barn fra landet, der det primære er fokus på språklig utvikling

Studien påviser tre spor eller normaliseringer (avhengig av rom og institusjon):

1) I læreplaner for sosialt sterke barn fra et forholdsvis homogent byområde var det lagt vekt på akademiske fag – typisk fagene svensk, matematikk, sport og sunnhet / motoriske ferdigheter samt bilder og musikk. 2) I læreplaner for sosialt dårligere stilte, multikulturelle barn fra et forholdsvis heterogent byområde var det fokus på svensk og det å utvikle seg sosialt. Målet for den sosiale utviklingen var selvinnsikt, empati, ansvarlighet og samarbeid. Regulering tok utgangspunkt i kjønn og alder. 3) I læreplaner for monokulturelle barn fra landet var det fokus på å regulere de primære behovene.

Generelt sett ser vi at det i høyere grad blir forsøkt å regulere jentene sosialt i barnehagen, mens guttene er utsatt for flere sosiale reguleringer i førskoleklassene. Den institusjonelle konteksten ser ut til å ha større innflytelse enn den nasjonale fagplanen. Svensk er et fag i alle distrikter og kommuner, men det multikulturelle innholdet er helt fraværende. Det hersker en ettspråksnorm. Det som blir beskrevet som normale tilstander i utviklingsplanene, reiser spørsmål om hvorvidt planene snarere begrenser enn utvider barnas muligheter til å bli aktivt deltakende aktører i samfunnet. Forfatterne spør om disse standardiserte utviklingsplanene kan medvirke til å skape kritiske og kreative samfunnsborgere.

Datainnsamlingen består av blant annet utviklingsplaner og skolemateriell.

Roth, A.-C.V. og Månsson, A. (2008). Individuella utvecklingsplaner för yngre barn i Sverige: Ett kritiskt ämnesdidaktiskt perspektiv: Nordisk Barnehageforskning 1 (1) S. 25-39.