Formål
Undersøkelsen tar sikte på å lage en oversikt over forskning om barnehagenes betydning for sosialt utsatte barn.
Resultat
Resultatene av analysen av den internasjonale forskningen viser at det å gå i barnehage har en supplerende eller kompenserende effekt i forhold til ulike former for innsats som er tilrettelagt for sosialt utsatte barn. Disse resultatene stemmer overens med annen forskning på området, og viser generelt at utsatte barn møter begrensninger sosialt, emosjonelt og læringsmessig sammenlignet med andre barns oppvekst. Når det gjelder utvikling av utsatte barns læringsmessige og sosiale kompetanse, viser en gjennomgang av de inkluderte studiene at det finnes betydningsfulle funn i den pedagogiske innsatsen som peker i retning av at barnehagene kan medvirke til å øke utsatte barns kompetanseutvikling; at barnehagen, i motsetning til pass i hjemmet, generelt har signifikant betydning for sosialt utsatte barns kompetanseutvikling. I tillegg viser det seg at gode kvalitetsbarnehager som har god normering og legger vekt på personalets utdanning så vel som tilrettelagte læreprogrammer, har innvirkning. Til slutt blir det pekt på at samspillet mellom det enkelte barnet og den enkelte voksne er betydningsfullt for barnets utvikling, og at pedagogiske læreprogrammer som tar utgangspunkt i barnets selvstendighetsutvikling – i motsetning til en mer stimulus–respons-basert tilnærming – er av vesentlig betydning.
Design
Undersøkelsen er formet som en systematisk oversikt over forskningsrapporter som behandler barnehagens betydning for sosialt utsatte barn.
Referanser
Petersen, K. E. (2008). Daginstitutioners betydning for udsatte børn: En forskningsoversigt. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet.
Oppdragsgiver
Prosjektet er finansiert av Sosialministeriet.