Dokumentation og evaluering mellem forvaltning og pædagogik.

Formålet har vært å undersøke betydningen av dokumentasjon og evaluering i barnehagesektoren.

Evaluering og dokumentasjon foregår innenfor to ytterpunkter i barnehagene. Det ene ytterpunktet består av den upåaktede evalueringen og dokumentasjonen som er integrert i hverdagen (for eksempel faglige utvekslinger), mens det andre ytterpunktet inneholder den mer påaktede og avgrensede formen for dokumentasjon og evaluering som typisk kan knyttes til de pedagogiske læreplanene. Dokumentasjonen – for eksempel i form av fotografier og videoopptak – viser i høy grad "glade og kompetente barn" fremfor hverdagens mange småkonfrontasjoner, frustrasjoner, nederlag og forsøkene på å unngå alt dette. Dokumentasjon og evaluering i barnehagene er også tett knyttet til læreplanene. På den måten blir det særlig de mer strukturerende og målrettede aspektene og områdene som blir begrepssatt og språkliggjort, mens mange andre forhold ikke blir begrepssatt. Det er nesten alltid barna som blir dokumentert, og svært sjelden de som dokumenterer eller medvirker til dokumenteringen. I studien blir det fremhevet at verken dokumentasjon eller evaluering kan betraktes som nøytrale verktøy, men som verktøy som favoriserer bestemte oppfatninger av pedagogisk praksis, og at det derfor ikke er uvesentlig hva evalueringen og dokumentasjonen tar utgangspunkt i. Medarbeiderne opplever at dokumentasjonsarbeidet ”tas fra arbeidet med barna”, men dokumentasjon og evaluering ses også som noe godt og positivt som til dels kan være med på å synliggjøre det pedagogiske arbeidet – og dermed føre til større samfunnsmessig anerkjennelse av pedagogikken som fag og profesjon – og til dels kan føre til større faglig bevissthet og mer refleksjon hos de enkelte førskolelærerne. Dokumentasjon og evaluering oppleves som nøytrale verktøy, bortsett fra i enkelte institusjoner der medarbeiderne fremhever at de bruker "fortellinger" for bevisst å skape ny forståelse og praksis. I dette tilfellet blir forståelsen av dokumentasjon og evaluering sett som målrettede verktøy til forandring: vekk fra det nøytrale synet. Dokumentasjon og evaluering brukes av de fleste av dem som ble intervjuet, til å synliggjøre arbeidet deres. Enkelte barnehager arbeider med å bruke dokumentasjon og evaluering til å skape ny forståelse og nye praksisformer.

Prosjektet ble gjennomført i perioden 1.6.2007–31.10.2008 og inneholder blant annet en kvalitativ undersøkelse av ni barnehager i tre forskjellige danske kommuner. Dataene ble samlet inn ved hjelp av fokusgruppeintervjuer og intervjuer på tomannshånd med styrere og personale i barnehager i tre kommuner. I tillegg ble det utført observasjoner og strategianalyser på området.

Andersen, P. Ø., Hjort, K.; Schmidt, L. S. K. (2008). Dokumentation og evaluering mellem forvaltning og pædagogik. København: Københavns Universitet.