Fri for Mobberi: Delrapport 1, 2 og 3.

Studien evaluerer erfaringer med prosjektet "Fri for mobberi", som er utviklet av Red Barnet (det danske Redd Barna) og gjennomført som et pilotprosjekt i samarbeid med tre kommuner: Århus, Kolding og Gentofte. I hver kommune deltar én skole samt to–tre barnehager som i prosjektperioden prøver ut en rekke verktøy som har som formål å forebygge mobbing. Prosjektet er rettet mot barn mellom tre og åtte år og er det første av sitt slag i Danmark, siden forebygging av mobbing tidligere hovedsakelig har vært rettet mot litt eldre barn. Studien stiller fire forskningsspørsmål: Hvordan oppfatter tre–åtte-åringene mobbefenomenet? Hva er de pedagogiske og organisatoriske konsekvensene av prosjektet "Fri for mobberi" i de institusjonene som er involvert? Utvikler aktørene medeierskap til prosjektet, og i så fall hvordan? Utvikler det seg nye relasjoner mellom barnehage og skole i forbindelse med arbeidet med "Fri for mobberi"? Studien beskriver prosjektets gjennomføring, utvikling og resultater i tre rapporter. Dette er den første rapporten.

Førskolelærerne rapporterer om mer omsorg og inkluderende atferd barna imellom, og om at prosjektets verktøy og materialer er i flittig og entusiastisk bruk i institusjonene. Både førskolelærere og lærere rapporterer om større refleksjon i det pedagogiske arbeidet med utgangspunkt i prosjektets forståelse av og tilnærming til mobbing. Organisatorisk ble det identifisert tre former for eierskap: 1) den velordnede sentrale kontrollen (som myndighetene står for), 2) lokale idealister, 3) profesjonelle mekanismer. Eierskapet til prosjektet er overført fra Red Barnet til de lokale kommunene og videre til de enkelte institusjonene, men har ikke nådd ut til foreldrene, som i større grad er blitt informert heller enn involvert. Foreldrene satte pris på den ekstra informasjonen fra institusjonene i forbindelse med prosjektet, men skulle gjerne selv ha spilt en mer aktiv rolle i prosjektet. Foreldrene betrakter antimobbing som en oppgave som skal løses i hjemmet, og har dermed en annen oppfatning av fenomenet mobbing enn det prosjektet legger opp til. Noen av initiativene i prosjektet som involverer foreldrene, har arbeidet med å gjøre det enkelt for foreldrene å arrangere lekeavtaler mellom barna sine og andre barn enn dem barna pleier å leke med, å legge vekt på at foreldrene kjenner navnene på alle barna på barnehageavdelingen slik at de kan hilse på alle og ikke bare på sine egne barns nærmeste venner (for eksempel fikk barna på skift med seg hjem et bildelotto med fotografier og navn), å ha kontaktforeldre som kommer med innspill til foreldremøtene på vegne av foreldregruppen, samt å la gamle foreldre presentere nye foreldre. Det sosiale miljøet blant foreldrene har stor betydning for forebyggende arbeid. Utfordringene knyttet til å engasjere foreldrene, er å få foreldrenes ansvarsfølelse til å gjelde utenfor hjemmet og favne om hele barnefellesskapet, å få førskolelærerne til å involvere heller enn informere foreldrene, at emner som mobbing ofte blir regnet som aktuelle saker først når det oppleves som et konkret problem, heller enn noe man kan arbeide forebyggende med, og endelig å kunne gå fra ord og gode intensjoner til konkrete handlinger. Det tverrkommunale og kommunale samarbeidet ble vurdert som positivt av det pedagogiske og administrative personalet.

For øvrig har prosjektet vist seg å ha potensial til å sette fokus på hvordan overgangen fra barnehage til skole kan organiseres, selv om det ikke var en del av prosjektets formål. Verktøyet er imidlertid ikke tilpasset barn i skolealder.

Undersøkelsen ble gjennomført med elementer hentet fra etnografien og aksjonsforskningen, og i tillegg ble den supplert med en (aktør)holdningsundersøkelse. Prosjektet ble gjennomført i tre kommuner. Fra hver kommune detok én skole og to–tre barnehager. I skolen var det førskoleklassen og andre klassetrinn som var involvert. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av henholdsvis intervjuer ansikt til ansikt og halvstrukturerte telefonintervjuer med førskolelærere og foreldre, fotografibaserte intervjuer der barnas tegninger inngikk, samt gående intervjuer der barnet ble intervjuet mens det viste forskeren steder som var knyttet til blant annet mobbing og/eller erting. I tillegg ble det gjort ustrukturerte observasjoner i løpet av de tre dagene da forskerne besøkte institusjonene i forbindelse med intervjuene. Det ble gjennomført i alt 167 intervjuer med 38 barnehagebarn, 36 førskolebarn og 9 foreldre til disse, 33 barn i andreklasse og 9 foreldre til disse, 9 personer fra Red Barnet, 15 ansatte fra 3 barnehager, 12 ansatte fra skolene og 3 ansatte fra den offentlige forvaltningen i hver av de 3 kommunene som deltok.

Knudsen, R. K., Kampmann, J.; Lindberg, S. (2008). Fri for Mobberi: Delrapport 1, 2 og 3. Roskilde: Roskilde Universitetscenter.