Kvalitetsmåling i et kvalitativt perspektiv: En undersøgelse af perspektiver på kvalitet og kvalitetsvurdering på dagtilbudsområdet.

Studien undersøker metoder for å evaluere kvaliteten i barnehager samt hvordan aktørene oppfatter kvalitet. Den forsøker å definere kvalitet i barnehagesektoren slik den blir definert av aktørene som til daglig jobber innenfor eller har kontakt med barnehagesektoren. Formålet med undersøkelsen er å finne et "nedenfra-og-opp-perspektiv" på kvalitet som kan sette inn i et større perspektiv den danske regjeringens initiativ til å iverksette målinger og sammenligninger av den faglige kvaliteten i blant annet barnehagesektoren ut fra foreldretilfredshetsundersøkelser, kvalitetsindikatorer og akkrediteringsmodeller. Studien har i forlengelsen av dette også til formål å undersøke kvalitetsmålingenes muligheter og begrensninger når det gjelder å gi svar på hva kvalitet er, samt å sikre og utvikle kvalitet.

Resultatene viser at aktørene er enige med hensyn til kvalitetsforståelsen i barnehagene, som grunnleggende omfatter trygghet, nærhet, læring, utvikling, engasjerte og tilfredse foreldre, arbeidsglede og trivsel blant personalet samt gode fysiske rammer. Aktørene er imidlertid uenige når det gjelder spørsmålet om hvilke metoder det er relevant å bruke til kvalitetsvurderingen. Loven peker på sentralt definerte og standardiserte kvantitative målinger som verktøy for å synliggjøre og sammenligne barnehagenes kvalitet og lokal politikk. Personalet frykter imidlertid at indikatorer og kvantifiserbare mål vil føre til en målforskyvning og resultatfiksering som vil gå på bekostning av kjerneinnsatsen overfor barna. Personalet peker på at kvalitetsvurderinger forutsetter besøk, deltakende observasjon, dialog samt en evaluator som har foregående kjennskap til det pedagogiske arbeidet, som grunnleggende nødvendigheter for å kunne gi en nyttig og gyldig kvalitetsvurdering. Personalet betrakter altså kvalitative metoder og lokale beskrivelser og refleksjoner som forutsetninger for arbeidet med å utvikle institusjonspraksis. Metodene er avgjørende for både validiteten av og nytteverdien på målingene, og dermed blir konklusjonen at det kreves en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder når man skal evaluere barnehagepraksis, og at utfordringen ligger i å benytte kontekstnære og dialogiske målings-/vurderingsmetoder som også omfatter tilstedeværelse i den aktuelle institusjonen, og som samtidig kan sammenlignes på tvers.

Undersøkelsen er designet som både en kartleggingsstudie, kasusstudie og menings- og holdningsstudie. Det er gjennomført dokumentanalyser av nasjonale lover og lokale dokumenter, og det er gjennomført fokusgruppeintervjuer og intervjuer ansikt til ansikt med ansatte og foreldrerepresentanter i to barnehager samt med kommunale politikere og forvaltningsledere. De kvalitetsoppfatningene som har kommet frem, er deretter blitt kvalifisert av frontpersonalet i de to barnehagene.

Mathiasen, S. H.; Madsen, L. B.; Heslop, S. L. (2008). Kvalitetsmåling i et kvalitativt perspektiv: En undersøgelse af perspektiver på kvalitet og kvalitetsvurdering på dagtilbudsområdet. København: Krevi.