At blive et børnehavebarn: En minoritetsdrengs sprog, interaktion og deltagelse i børnefællesskabet.

Denne avhandlingen behandler sosialisering i barnehagen i sammenheng med språklig utvikling. Avhandlingens formål er å gi ny innsikt i det språket barnehagebarna bruker i lekeaktiviteter, og i tilegnelsen av dansk som andrespråk i barnehagen. På den bakgrunnen skal avhandlingen bidra til diskusjonen om hvordan sosiale, språklige og kommunikative faktorer henger sammen, og hvordan disse faktorene til sammen kan medvirke til at barn ikke trives i barnefellesskapet.

Avhandlingens analyser fremhever at det ikke nødvendigvis er noe én-til-én-forhold mellom den språklige og den sosiale utviklingen. En positiv sosial posisjon blir av og til oppnådd til tross for liten språklig innsats, men samtidig henger den positive, fremadstormende språklige utviklingen ikke alltid sammen med en generell positiv sosial utvikling. Fokusbarnets tilegnelse av dansk som andrespråk var i undersøkelsesperioden fremtidsrettet, men han ble i stigende grad marginalisert og trakk seg vekk fra gruppeaktivitetene. Dermed oppnådde ikke barnet nødvendigvis noen mer inkludert posisjon i barnas praksisfellesskap eller noen gunstigere posisjon i lekeaktivitetene ved å utvikle større språklig erfaring. Større språklig erfaring kan endatil kanskje ha motsatt virkning. På et mer detaljert plan viser de konstruksjonsgrammatiske analysene at fokusbarnets tilegnelse av språk er leksikalsk forankret heller enn generalisert, og at den språklige utviklingen ikke kan beskrives lineært. Analysene av interaksjonen viser at fokusbarnets bruk av gjentakelser ikke kan betraktes som en enkel og sikker vei til deltakelse i barnerettede aktiviteter. Deltakelse i konkrete aktiviteter innebærer ofte en strategisk og kontekstavhengig posisjonering, og de rollene og posisjonene fokusbarnet oppnår, avhenger ikke utelukkende av hans egne ønsker. Han blir henholdsvis hjulpet frem og begrenset av barnehagens veteraner, alt etter hvordan hans ønsker og forventninger passer til deres. Resultatene av forhandlingene om deltakelse er dessuten i stor grad avhengig av både fokusbarnet selv og de andre deltakernes gjensidige relasjoner og gjensidige posisjonering, og dessuten av den tidsmessige sammenhengen som forhandlingene finner sted i. Fokusbarnet tar i økende grad utgangspunkt i tidligere interaksjonelle bidrag, men posisjonerer seg mer mot de andre barna enn på linje med dem i løpet av undersøkelsesperioden, ved at han orienterer seg mot forhandlinger og mot sin egen rett. Fokusbarnet oppnår en posisjon som medlem av barnas praksisfellesskap først da han orienterer seg tydelig mot barnegruppens normer og praksis.

Det er en etnografisk studie. Dataene består av lyd- og videoopptak av observasjoner. Avhandlingen presenterer en lengdesnittstudie av en treårig gutt med minoritetsbakgrunn i de første ni månedene av hans tid i barnehagen. Det brukes en kombinasjon av etnografiske (f.eks. deltakerobservasjon), lingvistiske (f.eks. konstruksjonsgrammatikk) og samtaleanalytiske (f.eks. konversasjonsanalyse) metoder.

Karrebæk, M. S. (2008). At blive et børnehavebarn: En minoritetsdrengs sprog, interaktion og deltagelse i børnefællesskabet. København: Københavns Universitet.

Karrebæk, M. S. (2010). "Må jeg være med?": børnehavebørns brug og tilegnelse af dansk som andetsprog. I. Arnfast, J. S. og Karrebæk, M.S. (red) Tungen lige i munden. Københavnerstudier i tosprogethed (43). København: Det Humanistiske Fakultet på Københavns Universitet, s. 53-85.