Myter og realiteter om forældresamarbejdet i dagtilbud.

Studien er deskriptiv og fokuserer på samarbeidet mellom foreldre og henholdsvis førskolelærere, barnehageassistenter og dagpleiere (tilsvarer omtrent dagmamma). Mange fagblader og aviser beskriver samarbeidet som mer konfliktfylt enn tidligere, men til nå har det ikke eksistert faktabasert kunnskap om hvorvidt dette faktisk er tilfelle. Studien tar utgangspunkt i at det finnes konflikter, irritasjon og samarbeidsproblemer mellom foreldre og henholdsvis førskolelærere, barnehageassistenter og dagpleiere, og undersøker om dette stemmer eller er en myte.

Studien konkluderer med at samarbeidet mellom foreldre og personale stort sett fungerer godt, og at konflikter er sjeldne. Bare to prosent av foreldrene og tre prosent av personalet er aktivt i konflikt med hverandre. Studien beskriver dessuten følgende: 1) Både foreldre og personale påpeker at knappe ressurser er et problem. 2) Foreldrene er ettergivende i forhold til regler, og det kan tappe personalgruppen for energi. 3) Felles beslutninger kan føre til uoverensstemmelser siden foreldrene ofte ønsker stadig mer innflytelse på hva som skal skje med barnet. 4) Foreldre har stor tiltro til personalet. 5) Barnehagesentre fører i større grad til anspente forhold mellom foreldre og personale. Studiens kvantitative del bygger på resultatene av et spørreskjema som stort sett bare ble besvart av barnas mødre (0,2 % av svarene kom fra fedre). Studien konkluderer med at samarbeidet mellom foreldre og personale stort sett fungerer godt, og at konflikter er sjeldne. Bare to prosent av foreldrene og tre prosent av personalet er aktivt i konflikt med den andre gruppen. Både personalet og foreldrene opplever en sammenheng mellom kvalitet og ressurser, men der foreldrene krever at personalet skal være innovativt, finner personalet det vanskelig å finne ro, å prioritere individuelle behov som for eksempel bleieskift uten å risikere å etterlate resten av barnegruppen uten tilsyn, og å følge med på hva barna foretar seg. Studien viser også at regler og overholdelsen av dem betyr mye for personalet, mens foreldrene mer betrakter reglene som uproblematiske eller som noe det er mulig å forhandle om. Problemet fremstår ikke som stort, siden 86 prosent av personalet mener at foreldrene generelt har forståelse for reglene. En annen forskjell på personalet og foreldrene er at de har forskjellige oppfatninger av når barna er syke. Her viser det seg at personalets vurdering av foreldrenes mulighet for å ta fri i forbindelse med barns sykdom ligger vesentlig lavere enn foreldrenes egen vurdering. Studien har også sett på foreldrenes medbestemmelse i barnehagene, og her opplever personalet at mange foreldre ønsker å bestemme over barna sine 24 timer i døgnet. Foreldrene, derimot, opplever det som en kvalitet ved barnehagen at de har innflytelse. Heller ikke på dette området ser det imidlertid ut til å være noen avgjørende konflikter mellom personalet og foreldrene. De motstridende interessene mellom personalet og foreldrene kommer til uttrykk som mindre uenigheter som vanligvis dreier seg om sovetider, om hvorvidt barna skal være ute eller inne, og om hvilke aktiviteter barna skal få tilbud om å delta i. Studien identifiserer en rekke områder der samarbeidet mellom foreldre og personale kan forbedres: 1) avklaring av gjensidige forventninger, 2) ytterligere etterutdanning av personalet, 3) ytterligere forskning på området. Studien foreslår at kjønnsdiskursen undersøkes nærmere, og peker på at endrede kommunikasjonsformer er nødvendig for å trekke inn en større del av fedregruppen i samarbeidet.

Studien er designet som en landsdekkende, representativ tverrsnittsundersøkelse. Informantene i studien er 2 000 foreldre og 2 000 barnehageansatte. Dataene ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer, fokusgruppeintervjuer samt en-til-en-intervjuer.

TMC & UdviklingsForum. (2008). Myter og realiteter om forældresamarbejdet i dagtilbud. København: TMC & Udviklingsforum.