Formål
Studien er en delrapport i evalueringen av de svenske "barnehusene" (barnahus), som er rådgivnings- og oppholdssteder for barn og unge som har vært utsatt for kriminelle overgrep (for eksempel seksuelle overgrep eller vold). Evalueringen er gjennomført av forskere ved rettssosiologisk enhet og sosialhøyskolen ved Universitetet i Lund. Studiens formål er å belyse sammenhengene og finne kunnskap om hvordan barn og unge på best mulig måte kan beskyttes under etterforskningen av den kriminaliten de har vært utsatt for. Blant annet følgende spørsmål er sentrale i studien:
1) Hva skjer når barnet og/eller foreldrene møter de respektive myndighetene i og utenfor barnehusene?, 2) Hvordan kan konseptet "barnets perspektiv" tolkes og innarbeides i barnehusenes arbeid?, 3) Hvem tar hensyn til barnets interesser, og hvordan og når?
Resultat
Resultatene av undersøkelsene viser at barn og unges oppfatning av barnehusene varierer. Navnet barnehus blir assosiert med barnslighet hos noen, mens andre forbinder det med trygghet, det vil si et sted der man kan få hjelp. Foreldrene har derimot et utelukkende positivt inntrykk. Det er vanskelig for barna å forstå hensikten med og konsekvensene av politiavhørene. Studien konkluderer med at tidlig støtte og hjelp er helt avgjørende for barna og deres familier. Foreldrene ønsker å være til stede ved politiavhørene, og de synes det er vanskelig å forstå meningen med og konsekvensene av de ulike granskingene og legeundersøkelsene. Det er behov for støtte rettet mot foreldrene. Studiens overordnede konklusjoner handler om den vesentlige rollen barnehusene spiller når det gjelder å sikre barns rettigheter og øke deres velferd. Relevante forbedringer vil være å legge vekt på en tydeligere formidling av ordningens funksjon (det er behov for nytt navn) og hensikt samt et bedre og mer systematisk internt evalueringssystem og endelig en fortsatt forbedring av samarbeidet mellom de ulike myndighetene (politi, sosialarbeidere og skole).
Design
Undersøkelsen består av intervjuer med barn, unge og foreldre som har vært i kontakt med eller vært direkte berørt av barnehusenes virksomhet i seks kommuner frem til årsskiftet 2005–2006. Det er gjennomført 22 intervjuer med foreldre og 12 intervjuer med barn.
Referanser
Rasmusson, B. (2008). ”Det är ju inget dagis precis ...”: Barns och föräldrars upplevelser av kontakter med barnahus: Delrapport 6 i utvärderingen av nationell försöksverksamhet med barnahus 2006-2007. Lund: Lunds Universitet.
Oppdragsgiver
Sosialministeriet i Sverige