Barns subjektivitet og likeverd: Et bidrag til en diskusjon om barnehagens pedagogiske innhold og etiske forankring.

Studien tar for seg spørsmålet om hvordan samfunnet kan fremme barns subjektivitet og ivareta deres grunnleggende rett til deltakelse. Det legges vekt på barnehagen som samfunnsinstitusjon og læringsarena. Studien bringer inn teorier om selvet av Charles Taylor og Seyla Benhabib samt Michel Foucaults diskursteori.

Studiens forfatter konkluderer med at det finnes analytisk grunnlag for å betrakte barnehagen som en læringsarena. Fra et etisk perspektiv har denne betraktningen konsekvenser for hvordan spørsmål vedrørende barnehagen blir formulert og besvart. Spørsmålet som gjelder barnehagen som institusjon, blir et spørsmål om hvorvidt samfunnet kan skape en arena for innføring av tanken om barnets deltakelse i en historisk og sosial kontekst. Videre blir spørsmålet om barns læring et spørsmål om hvordan vi som samfunn – og voksne – kan hjelpe barna med å finne veien i sin komplekse eksistens og komme frem til en meningsfylt fortolkning av erfaringene.

Studiens design er både etnografisk, dokumentbasert og metodologisk. Den anvendte forskningsmetoden er dokumentanalyse samt observasjon i en barnehage.

Østrem, S. (2008). Barns subjektivitet og likeverd: Et bidrag til en diskusjon om barnehagens pedagogiske innhold og etiske forankring. Oslo: Universitetet i Oslo.