Voksnes samtalestøtte i barnehagen.

Studien undersøker hvilke former for samtale som foregår i barnehagene, og hvorvidt disse samtaleformene henholdsvis er åpne og aktiverende eller stenger for barnas lingvistiske og kognitive utvikling. Hypotesen er at barnets lingvistiske utvikling blir påvirket av de mulighetene barnet får gjennom de voksnes initiativ og assistanse i samtalen, av de initiativene barnet selv tar, og av den responsen barnet får fra den eller de voksne. Kvaliteten på samtalestøtten avhenger av tre forhold:

1) de voksnes initiativ og i hvilken grad de stiller åpne eller lukkede spørsmål, 2) samtalens funksjon, som er avhengig av den voksnes hensikt med samtalen (for eksempel å styre den sosiale konteksten eller å utfordre barnets språklige og kognitive utvikling), 3) makt- og autoritetsforholdene i samtalen mellom barn og voksne der de voksne som regel har makten til å definere hvem som snakker og hvor mye.

Initiativ til samtalene tas av voksne og barn like ofte. Samtalens funksjon var som regel å gi barna respons, forklaringer, læringsfokusert interaksjon, støttende deltakelse og utdypende spørsmål samt å opprettholde ro og orden. Forskeren oppdaget at de voksne hovedsakelig stilte lukkede spørsmål der barnas oppgave var å bekrefte eller avvise det den voksne hadde sagt. Bare enkelte samtaler tok utgangspunkt i et utforskende "hvorfor-spørsmål" til barna. Når det gjelder samtalenes maktstruktur, var det i fem av ti samtalesituasjoner den voksne som definerte samtalens retning. Av 1 129 utsagn besto 137 av dem av spørsmål. De voksne stilte få åpne spørsmål, og barna ble oppfordret til å gi ja/nei-svar fremfor å uttrykke seg selv. De voksne utnyttet i stor grad sin makt til å definere samtalens innhold og form. Forfatteren konkluderer med at siden barn lærer språk gjennom å delta i språkhandlinger, kan mulighetene for kognitiv og lingvistisk utvikling i verste fall bli redusert i barnehagen, fordi for mange samtaler mangler de aspektene som er med på å utvikle barnas språk.

Studien er en observasjonsstudie i etnografisk perspektiv. I to barnehager er det gjort observasjoner og lydopptak av samtaler mellom førskolelærere og henholdsvis barnehageassistenter og barnegrupper som består av to til fem barn i alderen tre til seks år. Hvor mange barnegrupper som er observert, er ikke oppgitt.

Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen: Norsk pedagogisk tidsskrift 92 (5) S. 364-375.