An ’Ethics of resistance’ challenges taken-for-granted ideas in Swedish early childhood education.

Studiens formål er å undersøke maktrelasjoner, motstand og frigjøring blant barn og lærere i de svenske barnehagene. Undersøkelsen er av metodologisk art. Det teoretiske utgangspunktet for studien er feministisk poststrukturalisme.

Studien bygger på møter mellom tre lærere og forskeren, der de analyserte barns tegninger fra forskjellige teoretiske perspektiver og ut fra forskjellige fortolkninger. Ved hjelp av denne prosessen forsøkte lærerne å identifisere og utfordre de ideene de tok for gitt, så vel som fordommer, skjulte agendaer og de teoretiske diskursene som påvirket den daglige praksisen. Disse erkjennelsene førte til nye tanker omkring den pedagogiske beslutningsprosessen som et grunnleggende etisk spørsmål, tett knyttet til forståelsen av demokrati som en del av den nordiske forståelsen av "den gode barndommen". Studien illustrerer hvoran dekonstruktive samtaler og en motstandsetikk kan forsterke læreres oppmerksomhet på forskjellige teoretiske perspektiver samt forståelsen av hvordan egne antakelser og verdier kan virke inn på barnas læring. Det ble konkludert med at det er både mulig og ønskelig for førskolelærere å stille spørsmål ved egne ideer og praksiser og konstant forsøke å utfordre det som umiddelbart blir oppfattet som universelt eller normalt.

Studien er designet som en etnografisk feltstudie. Dataene ble samlet inn ved hjelp av observasjon og fokusgruppeintervjuer.

Taguchi, H. L. (2008). An ’Ethics of resistance’ challenges taken-for-granted ideas in Swedish early childhood education: International Journal of Educational Research 47 (5) S. 270-282.