Forskel og fællesskab: Minoritetsbørn i daginstitution.

Studien fokuserer på hvordan hverdagen arter seg i barnehager med barn med forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. Formålet er å utforske hvordan den sosiale differensieringen blir gjenspeilet og fortolket i hverdagshandlinger, med tanke på å kunne diskutere barnehagebarnas tilgang til like muligheter. Studien fokuserer særlig på hvordan sosialt og kulturelt mangfold virker inn på arbeidet i barnehagene, de innbyrdes relasjonene mellom barna samt foreldresamarbeidet. Helt konkret stilles følgende spørsmål: Hvilken betydning har den sosiale og kulturelle sammensetningen for barnehagens arbeid, for barnas innbyrdes relasjoner, for pedagogikken og for foreldresamarbeidet? Har kulturelle og sosiale forskjeller betydning når barn inngår nye vennskap i barnehagealder? Betyr bakgrunnsmessige forskjeller noe for det pedagogiske arbeidet? Virker det inn på samarbeidet mellom foreldre og ansatte at deres erfaringer er vidt forskjellige? Hvilke konsekvenser har det politiske fokuset på integrasjon for den pedagogiske prioriteringen?

Studien viser at inkluderings- og ekskluderingsprosessene i forbindelse med minoritetsbarn finner sted allerede i barnehagen, i samspillet mellom barn så vel som mellom førskolelærer og barn og mellom førskolelærer og foreldre. Inkluderings- og ekskluderingsprosessene oppstår på grunn av dominerende aspekter ved institusjonslivet (språk, felles referanser, leker, fysiske forhold, sosiale kategorier) som forsterker særlige atferdsmønstre og forsømmer eller undergraver andre. Minoritetsbarna opplever dermed risiko for ekskludering, og særlig guttene søker hverandres selskap på tvers av forskjellige språklige, etniske og religiøse bakgrunner. Inkluderings- og ekskluderingsprosessene finner sted i alle typer samspill barna imellom, mellom personale og barn og mellom personale og foreldre. Minoritetsbarnas opphold i barnehagen forbereder dem altså ikke automatisk på å lese og skrive ved skolestart. For eksempel opplever de ikke automatisk formålet med å lese bøker eller utvikle den kroppsbeherskelsen som lesing krever. Personalets innsats for å unngå å gjøre forskjell på majoritet og minoritet skaper paradoksalt nok nye måter å markere på at minoritetsbarna og deres foreldre "ikke er informert om reglene for riktig atferd". Personalet opplever en del maktesløshet i interaksjonen med minoritetsbarn og deres foreldre, og til tider fører det til maktdemonstrasjoner i de aktuelle situasjonene.

Studien er en etnografisk kasusstudie. Det er gjennomført observasjoner og utdypende intervjuer i to barnehager i Danmark. Cirka 100 personer (barn, førskolelærere og foreldre) med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn har deltatt i undersøkelsen. Med utgangspunkt i konkrete observasjoner konsentrerer studien seg om noen overordnede tematikker, for eksempel vennskap, ansvar, kategorisering, marginalisering og forvaltningsbyråkrati.

Bundgaard, H.; Gulløv, E. (2008). Forskel og fællesskab: Minoritetsbørn i daginstitution. København: Hans Reitzels Forlag.