Movement and experimentation in young children’s learning: Deleuze and Guattari in Early Childhood Education.

Studiens formål er å finne nye måter å integrere forskning og læring på for å kunne styrke småbarns læring i barnehagen. Studien utforsker nye perspektiver på bevegelse og eksperimentering i subjektivitet og læring i barnehagepraksis og -forskning. Den tar utgangspunkt i følgende teser:

1) Fokus må være rettet mot prosesser og bevegelse heller enn mot ståsted. Begrepene "mikropolitisk" og "segmenteringskonsept" brukes til å beskrive prosesser og bevegelse som måter å følge barns forestillinger og ønsker på heller enn å forutsi, holde tilsyn med, kontrollere og evaluere barn ut fra forhåndsdefinerte standarder.

2) Forskerne må gi avkall på den kritisk distanserte posisjonen og innse så vel som redegjøre for sin egen produktivitet og oppfinnsomhet, siden den kritisk distanserte posisjonen ser subjektivitets- og læreprosessene som atskilte fra forskningen heller enn som kontinuerlige endringsprosesser. Til dette arbeidet benyttes metoden "transcendental empirisme", og det blir slått fast at det er nødvendig å behandle pedagogisk dokumentasjon av læreprosesser som "events" (hendelser). Det blir vist hvordan man ved å insistere på å skape mening i events kan få tilgang til barnas egen meningsskaping, og hvordan det gjør det mulig å holde eventene åpne og i bevegelse.

3) Årsak–virkning-forholdet i dualismen samfunn–individ må utfordres slik at det kan finnes en annen logikk for det som skjer mellom språklig konstruerte kategorier som individ og samfunn. I en analyse av en gruppe toåringer blir begrepet "samlinger av ønsker" brukt til å forstå hvordan barna gjennom sine kollektive ønsker produserer nye virkeligheter i barnehagen.

Resultatene blir presentert i form av utvalgte eksempler, i bilde- eller tekstform. Undersøkelsens resultater bekrefter de innledende teoretisk baserte tesene, blant annet følgende:

1) Gjennom mikropolitikk og segmentering er det mulig å behandle bevegelser i subjektivitet

og læring som noe som allerede er til stede.

2) Ved å behandle den pedagogiske dokumentasjonen som events er det mulig å utvikle en alternativ vitenskapelig og pedagogisk-metodologisk fremgangsmåte som vil kunne fange opp bevegelser i subjektivitet og læring.

3) Ved hjelp av konseptet "samling av ønsker" kan det slås fast at barn konstant er opptatt av "forskjellige ting". Den konstante beskjeftigelsen kan tolkes som en ubevisst produksjon av nye realiteter.

4) Det vil alltid finnes utettheter i den samfunnsmessige strukturen. Predeterminerte oppfatninger av modernitet og moderne/postmoderne kompetanse vil alltid fortsette å bli utfordret.

Studien konkluderer med at det formelle skole- og forskningssystemet kunne hatt utbytte av også å fokusere på de allerede eksisterende bevegelsene og ønskene. Ved å søke i "utettheter" i de etablerte samfunnsmessige strukturene blir det mulig å redegjøre for hvordan makt virker gjennom ønsker og sinnsstemninger.

Studien er en kvasieksperimentell aksjonforskningsundersøkelse. Det ble gjennomført kvalitative kasusstudier. Femten barn i samme aldersgruppe (halvannet til fire år) i en barnehage var involvert. Datainnsamlingen bygger på fotografier, observasjoner og feltnotater som beskriver barnas arbeid, interaksjon, engasjement og oppdagelser gjennom eksperimenter.

Olsson, L. (2008). Movement and experimentation in young children’s learning: Deleuze and Guattari in Early Childhood Education. Umeå: Umeå Universitet.