Formål
Avhandlingen utforsker hvilken betydning barnehagene har for det svenske samfunnet.
Det deskriptive formålet med den er å studere hvordan bestemmelser for svenske barnehager historisk har tatt form, og hvordan disse bestemmelsene i perioden 1944–2008 har satt rammene for barnehagene som sosial institusjon. Dessuten blir det undersøkt hvilken rolle den statlige reguleringen gir barnehagene sammenlignet med andre aktører og virksomheter som er involvert i småbarns trivsel og oppvekst. Videre blir det analysert hvilke prinsipper disse reguleringene bygger på. Avhandlingen tar utgangspunkt i et forslag som ble lagt fram av den svenske skolekomiteen i 2003 om muligheten for at barnehagene kan danne en ny, frivillig skoleform og bli regulert av skolevesenet i en ny skolelov.
Resultat
Analysen viser at økonomiske, lovgivningsmessige og ideologiske regulerende midler blir brukt i utformingen av rammene for barnehagene. Disse rammene viser seg som markører som avgrenser barnehagen i forhold til andre samfunnsinstitusjoner. Barnehagens identitet blir ved hjelp av disse markørene tolket som en fulltidsinstitusjon, autorisert til å ta seg av både oppdragelse og omsorg, samtidig med at oppgavene overlapper med familiens, de sosiale tjenesteleverandørenes og skolens oppgaver. Barnehagene balanserer derfor mellom forskjellige og motstridende krav fra andre institusjoner og interessegrupper og sine egne kjerneoppgaver. Forslaget om å gjøre om barnehagene til en frivillig, ny form for skole utfordrer den forståelsen av barnehager som til nå har vært etablert i det svenske samfunnet.
Design
Studien er en tekstanalyserende historisk kildestudie. Dataene består av offentlige dokumenter fra 1944–2008 som handler om barnehager, og offentlig tilgjengelige statistikker.
Referanser
Folke-Fichtelius, M. (2008). Förskolans formande: Statlig reglering 1944-2008. Uppsala: Uppsala Universitet.
Oppdragsgiver
Studien er finansiert av en forskningsbevilgning fra Universitetet i Uppsala.