”Barnehagen som lærande organisasjon i ein politisk kontekst”.

Dette er en norsk studie der formålet er å belyse og diskutere hvordan kravet om at barnehagen skal være en lærende organisasjon, kommer til uttrykk og formidles i sentrale politiske styringsdokumenter, og hvilken forståelse av begrepet lærende organisasjon som formidles til barnehagene gjennom styringsdokumentene.

Studien viser at både rammeplanen og andre sentrale styringsdokumenter i svært liten grad konkretiserer nøyaktig hva som forventes av en «lærende barnehage», til tross for at kravet har blitt gjentatt og styrket i mange sammenhenger og i flere politiske dokumenter og planer opp gjennom årene. Fram til 2013 var det således ikke gitt noen ut­dypende forklaring på hva som ligger i begrepet en lærende organisasjon, hva det inne­bærer, og hvordan barnehagen i praksis skulle jobbe for å nå målet om å bli en lærende barnehage. Den diskursanalytiske dokumentanalysen viser at kravet om at barnehagen skal være en lærende organisasjon, ble lansert omtrent samtidig med at barnehagene i 2006 ble underlagt Kunnskapsdepartementet. Kravet var forbundet med en tydeligere vektlegging av innholdet og kvaliteten i barnehagen og inngikk i en ny politisk retorikk i barnehagedebatten. Barnehagen som lærende organisasjon var en sentral del av en kompetanseutviklingsstrategi for å øke kvaliteten i barnehagen.

Det empiriske datamaterialet i studien består av rammeplanen for barnehagen og stortingsmeldinger fra 2006 og framover. I analysen har man valgt en hermeneutisk forståelses­ramme kombinert med en diskursanalytisk metode.

Skjæveland, Y. (2014). ”Barnehagen som lærande organisasjon i ein politisk kontekst”. I: Mørreaunet, S., Gotvassli, Å., Hoas Moen, K. & Eva Skogen (red.): Ledelse av en lærende barnehage. Bergen: Fagboklaget.