“Child Perspectives and Children’s Perspectives – a Concern for Teachers in Preschool”.

Formålet med denne studien er å undersøke viktigheten av barnehagelæreres kommunikasjon med barnehagebarn og å problematisere denne kommunikasjonen. I hvilken grad inntar barnehagelærerne et barneperspektiv, og i hvilken grad trekker de inn barnas perspektiv når de kommuniserer med dem? Hvilken betydning har valget av perspektiv for barnas læring?

Resultatene indikerer at barnehagelærerne bruker to kvalitativt ulike kommunikative innfallsvinkler når de inngår i og gjør bruk av de aktivitetene som barna er opptatt av og holder på med. Disse to innfallsvinklene betegnes som «Møt og gi respons» og «Gi respons og vurder». I førstnevnte tilfelle er det barnehagelæreren som dominerer kommunikasjonen og bestemmer retningen ut fra sin agenda. I det andre tilfellet er kommunikasjonen kjennetegnet av dialog og av at barnas perspektiv trekkes inn i dialogen.

«Møt og gi respons»-tilnærmingen har to underkategorier:

1. «Snakker til alle på én gang», som innebærer at barnehagelæreren snakker til alle og dermed vanskeliggjør dialog.
2. «Styrer i riktig retning», som vil si barnehagelæreren styrer kommunikasjonen i retning av sin agenda.

«Gi respons og vurder»-tilnærmingen har også to underkategorier:

1. «Utvider og går i dybden» illustrerer situasjoner der barnehagelæreren forholder seg til barnas erfaringer og opplevelser, utvider kommunikasjonen og kombinerer den verbale kommunikasjonen med andre former for kommunikasjon.
2. «Styrer oppmerksomheten» betegner situasjoner der barnehagelæreren bekrefter og inkluderer barnas opplevelser og erfaringer og leder barnas oppmerksomhet og dermed også samtalen i retning av et relevant innhold for barnas læring.

Analysen viser at det å trekke inn barnas perspektiv i kommunikasjonen, slik barnehagelærerne gjør når de velger den kommunikative innfallsvinkelen «Gi respons og vurder», er det beste didaktiske utgangspunktet for læring. I disse tilfellene gjør barnehagelærerne mer enn å oppmuntre og engasjere seg i barnas perspektiver; de trekker også inn barnas perspektiver for videre læring. Analysen viser imidlertid også at uansett hvilken kommunikasjonsmåte barnehagelærerne bruker, så utviser de generelt en lydhørhet og et engasjement overfor barnas perspektiver – en tilnærmingsmåte som under alle omstendigheter styrker barnas læringsmuligheter.

Studien baserer seg på empirisk materiale fra to observasjonsstudier av barnehagelæreres kommunikasjon med barn i alderen 1–6 år i to barnehager. Dataene består av videoobservasjoner av aktiviteter der barn og barnehagelærere kommuniserer om et bestemt innhold. I den ene barnehagen er det barn i alderen 1–3 år og én barnehagelærer som er observert, mens det i den andre barnehagen dreier seg om barn i alderen 3–6 år og tre barnehagelærere. Etter innsamlingen er videoobservasjonene blitt transkribert til tekst. Transkripsjonene fokuserer på den verbale samtalen mellom barn og voksne.

Thulin, S. & Jonsson, A. (2014). “Child Perspectives and Children’s Perspectives – a Concern for Teachers in Preschool”. I: Bergman, L. m.fl. (red.): Childhood, learning and didactics. Educare-vetenskapliga skrifter, 2014:2. Malmö: Malmö Högskola. 13-37.