“Democracy in Research Circles to Enable New Perspectives on Early Childhood Education and Didactics”.

Formålet med denne artikkelen er å presentere resultatene fra et forsøk med to forskningssirkler. En forskningssirkel er en gruppe som består av både forskere og praktikere. Hensikten med forskningssirkler er å bygge bro mellom forskning og praksis via demokratisk deltakelse og på det grunnlaget skape ny kunnskap som kan anvendes didaktisk i barnehager. Gjennom artikkelen undersøker forfatterne om de to sirklene oppfyller kravene til en demokratisk utvelgelse og prosess, om det skapes bro mellom forskning og praksis, og om det skapes ny kunnskap til bruk innenfor barnehagedidaktikk og læring i tidlig barndom (Early Childhood Education). De to artikkelforfatterne har deltatt som forsker i hver sin sirkel. Den ene sirkelen har jobbet med kjønnsspørsmål i barnehagedidaktikk, den andre med nye didaktiske utfordringer i barnehager.

Først diskuterer artikkelforfatterne om deltakerne i sirklene har blitt valgt ut på en demokratisk måte, og om prosessen i sirklene har vært demokratisk. Dette er forutsetninger for at den nye kunnskapen som sirklene produserer, skal kunne betraktes som forskning. Tre aspekter av dette diskuteres: Har deltakerne hatt like muligheter til å melde seg på sirklene? Er sirklene sam-mensatt på en måte som gjør at deltakerne føler seg likestilte? Har deltaker-ne like forutsetninger for å bidra med kunnskap med hensyn til forskning og/eller den konkrete praksisen som er utgangspunkt for diskusjonene i sirklene? Sirklene skiller seg fra hverandre på disse punktene:
-    I sirkelen om kjønn er alle deltakerne barnehagelærere, noe som gir dem et likt utgangspunkt. Til gjengjeld er kjønn et svært spesifikt em-ne, og diskusjonene i sirkelen viste at det var stor forskjell på hva del-takerne visste om emnet. Diskusjonene dreide seg først og fremst om brede temaer som lederen hadde valgt ut med utgangspunkt i deltakernes praksisbaserte spørsmål.
-    I sirkelen om utfordringer i barnehagedidaktikken var deltakerne mer ulike. De kom med forskjellige forutsetninger, ettersom det deltok både studenter, forelesere og barnehagelærere. Til gjengjeld var emnet så bredt at alle likevel kunne bidra til diskusjonene på like vilkår både i begynnelsen og lenger ute i prosessen. Her oppsto en kollektiv kunnskapsprosess som endte med et reelt forskningsbidrag.

I sammenligningen mellom de to sirklene kom også forskjeller i varighet og produkt til syne.
-    Sirkelen om kjønn gikk over to år og avsluttet med å stille opp reelle forskningsspørsmål. Den andre sirkelen gikk over ett år og gjorde min-dre empiriske studier.
-    Sirkelen om kjønn produserte en rapport, mens den andre sirkelen inngikk i de to studentenes eksamensarbeid og bidro konkret til dette.

I undersøkelsen av sirklene er det to resultater som framheves når det gjel-der de demokratiske aspektene:
-    Sirklene gjorde det mulig å skape kollektiv kunnskap basert på dialog i et likt, demokratisk møte mellom deltakere og ledere og mellom praksis og forskning.
-    I samspillet mellom praksiskunnskap og forskning blir det mulig å skape ny kunnskap og sette spørsmålstegn ved den etablerte kunnskapen. Samtidig er denne nye kunnskapen kjennetegnet av et felles eierskap og en felles prosess som har gjort at hver enkelt deltaker heretter vil ha lettere for å tilegne seg kunnskap og samtidig stille kritiske spørsmål til den samme kunnskapen.

Datamaterialet består av opptak fra diskusjonene i to forskningssirkler, i til-legg til referater fra disse og loggbøker fra deltakerne. Den ene sirkelen, den om kjønn, hadde fem deltakere – fire barnehagelærere og én forsker, som også fungerte som leder for sirkelen. Den andre sirkelen, om nye didaktiske utfordringer i barnehagen, hadde sju deltakere – to barnehagelærere, to forelesere fra en barnehagelærerutdanning, to barnehagelærerstudenter i praksis og én forsker, som også fungerte som leder for sirkelen. Analysen er basert på adskilte data fra de to sirklene og på en sammenligning av dem. Det er lederne for sirklene som har skrevet artikkelen. Datamaterialet ble samlet inn etter at sirklene var avsluttet. Det er tidligere publisert to rapporter om sirklene – én fra hver sirkel. Artikkelen trekker veksler på disse rapportene.

Månsson, A. & Reich, L. (2014). “Democracy in Research Circles to Enable New Perspectives on Early Childhood Education and Didactics”. I: Bergman, L. m.fl. (red.): Childhood, learning and didactics. Educare-vetenskapliga skrifter, 2014:2. Malmö: Malmö Högskola. 39-61.