“Socialisation tensions in the Swedish Preschool Curriculum – the case of mathematics”.

Formålet med denne studien er å undersøke målene og retningslinjene i den reviderte nasjonale læreplanen for barnehager som ble implementert i svenske barnehager i juni 2011. Den reviderte læreplanen retter generelt større oppmerksomhet mot læring og kunnskap, og forskerne ønsker å se hvordan dette påvirker den sosialiseringen barna får. Med sosialisering menes her en prosess der barn tilegner seg ferdigheter de trenger for å kunne fungere som samfunnsmedlemmer, noe som ifølge forfatterne innebærer både å kunne reprodusere kulturelle forståelser fra én generasjon til en annen og å kunne produsere nye ideer. Studien tar særlig for seg disse forholdene i tilknytning til matematikk.

Studien viser at noen av målene og retningslinjene indikerer at barnehagen bør opp­muntre barn til å bruke barnehage­konteksten til å påvirke sin egen situasjon, omgivelsene og aktiviteter. Disse punktene dreier seg altså om det barna er, idet de uttrykker hvor viktig det er at barna får lov til å bidra til og skape sine egne opplevelser, uttrykke sine synspunkter og leve ut sine ideer i aktivitetene. Resultatene av studien viser også at det er mange mål og retningslinjer som posisjonerer barna som kommende. Det gjelder for eksempel mål og retningslinjer der barn omtales som individer som har behov for å bli sosialisert ved å tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne bli velfungerende medlemmer av samfunnet. Det gjelder også mål og retningslinjer der barn omtales som individer med et behov for å tilegne seg det andre i samfunnet har bestemt at de må lære.

I de generelle målene og retningslinjene posisjoneres barn som både værende og kommende. Det kan tolkes som at barnehagelærerne forventes å kunne skape aktiviteter som sosialiserer barn til både å skape og tilegne seg kulturelle forståelser. I motsetning til dette posisjonerer mål og retningslinjer relatert til matematikk nesten utelukkende barna som kommende. Det betyr at barnehagelærerne ikke støttes i sin oppfatning av at barna har kompetanser og normer. På bakgrunn av disse resultatene argumenterer studien for at det er ønskelig og mulig å formulere flere av målene og retningslinjene slik at de inneholder oppfatninger av barn som både værende og kommende. Det ville kunne støtte barnehagelærerne i å bruke barnas normer og kompetanser aktivt i planleggingen av aktiviteter der barna både skaper og lærer kulturelle forståelser, deriblant forståelser av matematikk.

Forfatterne bruker to begreper i analysen av mål og retningslinjer i den reviderte nasjonale læreplanen: værende (å være) og kommende (å bli). Ved hjelp av disse begrepene undersøker de hvordan den økte oppmerksomheten på mål og retningslinjer i den reviderte læreplanen skaper spenninger i barnas sosialisering. De antar at det vil framgå av læreplanens mål og retningslinjer hvordan barna er som «matematikere», ved at barna posisjoneres som individer i besittelse av matematiske normer og verdier, matematisk kompetanse og kunnskap, som de tar med seg inn i nye aktiviteter. Læreplanens mål og retningslinjer posisjonerer imidlertid barna som kommende «matematikere», ved at planen sier at de er «ufullkomne», og at de har behov for å tilegne seg normer, verdier, kompetanser og kunnskap.

For å identifisere hvilken type sosialisering læreplanen fremmer med bestemte mål eller retningslinjer, identifiserer studien om de enkelte målene og retningslinjene fokuserer på det å være eller det å bli. Til sammen er det 61 mål og retningslinjer, hvorav 57 er generelle og 4 retter seg spesifikt mot matematikk. Dersom et mål / en retningslinje handler om hvordan barn skaper sine egne opplevelser, noe som styrker og oppmuntrer dem til å være aktive agenter, er det ifølge forskerne det å være som er i fokus. Dersom et mål / en retningslinje handler om barns behov for å oppnå en spesifikk kunnskap, behov for stimulering og muligheter til å utvikle bestemte kompetanser, er det det å bli som er i fokus for målet/retningslinjen.

Lembrér, D. & Meaney, T. (2014). “Socialisation tensions in the Swedish Preschool Curriculum – the case of mathematics”. I: Bergman, L. m.fl. (red.): Childhood, learning and didactics. Educare-vetenskapliga skrifter, 2014:2. Malmö: Malmö Högskola. 89-106.